Det er palmeoljen som er det omstridte i debatten om biodrivstoff. Palmeolje er en av de største årsakene til avskoging gloablt. Men ikke all palmeolje medfører risiko for avskogning, mener bransjeaktører.
Samsul Said / NTB scanpix
Palmeolje splitter biodrivstoffbransjen
Til tross for at det ikke er et formelt krav, har flere store leverandører av biodrivstoff på eget initiativ kuttet ut omsetning av palmeolje. Det koster å kutte ut palmeoljen som fremdeles er billigere enn bruk av bærekraftig råstoff – avansert biodrivstoff som fremstilles av rester og avfall.
Fire av Drivkraft Norges fem største medlemmer har stilt dette kravet. Uno-X, Circle K, Esso og Preem har alle tatt et selvstendig valg om å ikke omsette palmeolje i biodrivstoff. Det har imidlertid kostet, påpeker daglig leder Alex Guindos i Uno-X Forsyning AS, som også kjøper inn drivstoff til YX.
– Å ta fullstendig avstand fra palmeolje er et utfordrende valg å ta. Vi visste vi kom til å tape penger mot konkurrentene på kort sikt, men på lang sikt er det viktig og riktig for både klima og samfunnet, sier Guindos.
TAR ANSVAR: Uno-X og XY har tatt sterk avstand fra omsetning av palmeolje. Daglig leder Alex Guindos oppfordrer andre i bransjen til å gjøre det samme. (Foto: Uno-X)
– Grov forenkling
Drivkraft Norges medlemmer står for 97 prosent av det norske drivstoffsalget. Av de fem største medlemmene er det bare St1, som også driver Shell-stasjonene, som fremdeles omsetter palmeolje.
St1 påpeker at det viktigste er å sette krav til produksjon, ikke råstoffet. Bedriften mener at å sette et totalt tall på effektene av palmeolje blir for enkelt.
– Vårt synspunkt er at dette er en grov forenkling. Vi mener at man heller bør sette strenge krav til alle vegetabilske oljer. Det er nyanser innenfor produksjonen, og en rekke produsenter gjør dette skikkelig, sier kommunikasjonsrådgiver for bærekraft og miljø Wilhelm Kiil Rød i St1.
Drivkraft Norge kom i 2017 med en bransjeerklæring der alle medlemmene skrev under på at de ikke ville omsette biodrivstoff som ikke er oppfyller EUs bærekraftkriterier.
– Men hvis flere andre store bransjeaktører kan kutte palmeolje, hvorfor kan ikke dere også det?
– Vår holdning er at vi legger sertifiseringsregimet og bærekraftkriteriene til grunn, og da er det dette vi forholder oss til i valg av råstoff, sier Rød.
EU bestemmer
Generalsekretær Inger-Lise Melby Nøstvik i Drivkraft Norge understreker at ingen av bransjeforeningens medlemmer ønsker å bidra til avskoging.
– Det vi sier som bransje er at man skal ta utgangspunkt i EU sine avskogingskriterier. Det er et teknologinøytralt virkemiddel og vil si at det er EU som bestemmer om det er høy eller lav avskogingsrisiko, sier Nøstvik.
Hun vedgår imidlertid at det er ulike syn mellom Drivkraft Norges medlemmer.
– Men fellesvurderingen er at vi er opptatt av best mulig klimaeffekt på biodrivstoffet og at alt skal være bærekraftsertifisert både under og over omsetningskravet, sier hun.
Bruken av palmeolje har gått kraftig ned de siste to årene. I 2017 inneholdt nær halvparten av alt biodrivstoff palmeolje, mens tallet i fjor hadde krympet til 19 prosent. Nøstvik viser også til at det fra 2021 blir iverksatt strengere EU-kriterier for avskoging.
Bransjen kan takke seg selv
Drivkraft Norge, NHO og LO har gått kraftig ut mot regjeringens forslag om å øke veibruksavgiften på alt biodrivstoff utenom omsetningskravet. Argumentet er at avgiften vil gjøre det umulig å halvere transportsektorens klimagassutslipp innen 2030.
Nils Hermann Ranum (Foto: Regnskogfondet)
Regnskogfondet har lenge drevet kampanje mot palmeolje og reagerer på at Drivkraft Norge, NHO og LO ikke har kommet med et alternativt forslag til å kutte råstoffet. Organisasjonen mener bransjen kan takke seg selv for at regjeringen nå innfører høyere avgift.
– Så lenge de ikke foreslår andre løsninger som ekskluderer palmeolje, så argumenterer de i praksis for det regelverket som har ført til palmeoljeproblemet i Norge, sier Nils Hermann Ranum som er leder for Regnskogfondets avskogingsprogram.
– Hvis Drivkraft Norge hadde stilt krav til at alle deres medlemmer kuttet palmeolje fra det norske markedet, tror jeg avgiftsendringen ville vært unødvendig, og jeg tror ikke Stortinget ville gjennomført den om bransjen selv hadde tatt ansvar, sier Ranum.
Regnskogfondet mener heller ikke det stemmer at forslaget vil føre til økte utslipp, og viser til at omsetningskravet øker fra 12 til 20 prosent fra neste år. Så lenge dette kravet øker, vil det reelt sett ikke bli de store forskjellene i den totale bruken av biodrivstoff, ifølge Ranum.
- Regnskogfondet har lenge drevet kampanje for å få slutt på bruk av palmeolje, som er en av flere råstoffer brukt i biodrivstoff.
- Drivkraft Norge kom i 2017 med en felles bransjeerklæring om at alle deres medlemmer utelukkende skal omsette bærekraftsertifisert biodrivstoff.
- EUs bærekraftskriterier innebærer blant annet at biodrivstoffet skal ha en klimanytte på over 50 prosent sammenlignet med fossil drivstoff. Råvarene i biodrivstoffet kommer ikke fra regnskogområder ryddet etter 2008, og drivstoffet bidrar på denne måten ikke til direkte avskoging.
- Regnskogfondet mener sertifisering ikke er tilstrekkelig fordi bruk av palmeolje også øker etterspørselen. Totalt sett er palmeoljeproduksjon en av de viktigste årsakene til avskoging i Indonesia og Malaysia, som står for 90 prosent av verdens palmeoljeproduksjon.
- EU har vedtatt strengere kriterier som tar hensyn til både direkte og indirekte effekter på arealbruk i produksjon av alle vegetabilske oljer. Disse kriteriene vil tre i kraft fra juni 2021.
