Kinesiske Huawei med 5G-framstøt i Bangkok. Nå ønsker de fotfeste også i det kommende norske 5G-nettet.
REUTERS/Athit Perawongmetha
Bør skrote omstridt etterretningslov
– Dersom kinesiske teknologiselskaper skal lykkes i Europa, trengs det konkret handling for å skape tillit i utlandet, mener Kina-kjenner Henning Kristoffersen.
Det kinesiske teknologiselskapet Huawei er for øyeblikket høyt oppe i det norske nyhetsbildet. Årsaken er at det er aktuell for jobben til å bygge ut G5-nettverket.
I 2017 vedtok Kina en etterretningslov som forplikter alle kinesiske selskap til å bidra til storstilt informasjonsinnsamling både hjemme og i utlandet. Nå frykter en rekke land kinesisk spionasje og overvåking.
Merkelig lovvedtak
Forfatter og Kina-kjenner Henning Kristoffersen mener at Kina bør revurdere sin etterretningslov fra 2017. (DNV GL)
Henning Kristoffersen, forfatteren av boka «Det nye Kina», mener etterretningsloven skaper problemer for Kinas globale ambisjoner.
I en tid hvor særlig USA og president Donald Trump er opptatt av å sørge for at stemningen mot Kina eskalerer, er det viktig at «Midtens Rike» kommer med grep som kan skape tillit hos andre nasjoner, sier Kristoffersen i samtale med Dagens Perspektiv.
– Kinesiske myndigheter bør gjøre noe konkret, for eksempel revurdere sin nye etterretningslov. Selskaper som Huawei bør vurdere å skille ut den internasjonale virksomheten, foreslår Kristoffersen som har jobbet med Kina-spørsmål i snart 25 år.
Det er en veldig seiglivet vrangforestilling i vestlige land om at det kinesiske folket generelt føler seg undertrykket
Europeiske briller – ser de skarpt?
Forfatteren er veldig klar over at koblingen til kinesisk overvåking er nærliggende, og understreker at det er viktig for oss å prøve å forstå dynamikken mellom det kinesiske folket og sentralledelsen i Beijing.
– Det finnes en generell mistillit i befolkningen mot særlig de lokale myndighetene, blant annet på grunn av korrupsjon. Tilliten til den sentrale ledelsen derimot er mye større, forklarer Henning Kristoffersen.
– Vi må huske på at i Kina så starter ikke politikk med individet som utgangspunkt, tradisjonelt sett. Der tas det for gitt at partiet og den sentrale ledelsen tar grep og rydder opp i problemer, fortsetter den utdannede sosialantropologen.
– Det er en veldig seiglivet vrangforestilling i vestlige land om at det kinesiske folket generelt føler seg undertrykket. Da er det lett å bomme med analysene våre, mener jeg. Vi kan ofte ha vanskelig for å forestille oss at det faktisk finnes opplyste kinesiske borgere som støtter det kinesiske systemet, poengterer Kristoffersen overfor Dagens Perspektiv.
Demokrati ikke nødvendigvis viktigst
Han forteller at det årlig er en rekke protester og demonstrasjoner i Kina, de fleste rettet mot lokale forhold – som et signal til Beijing. Sist Kinas politiske ledelse oppga disse tallene for noen år siden, var antallet godt over 100.000.
Én av grunnene til at statistikken ikke lenger offentliggjøres på samme måte er at «tallene ofte ble misoppfattet i vestlige land og tolket som et opprør mot det kinesiske regimet», understreker Henning Kristoffersen.
– I vestlige land har vi lett for å tenke at demokrati er det aller viktigste for de fleste kinesere, men slik er det nødvendigvis ikke. Partiet har, til tross for alle sine svakheter, klart å gjøre hverdagen bedre for de aller fleste. Det settes naturlig nok pris på, understreker Kristoffersen som har bodd i Kina i flere perioder.
Han reiser fortsatt jevnlig til landet, forteller han.
Sosialkredittsystemet
Kristoffersen trekker fram Kinas såkalte sosialkredittsystem, social credit system på engelsk. Et enormt informasjonsinnsamlingssystem som, sett med vestlige øyne, fort vekker assosiasjoner om overvåkingsstat, brudd på menneskerettigheter, mangel på personvern og total samfunnskontroll. Men det er ikke nødvendigvis slik det oppleves i Kina, mener forfatteren.
Systemet er nå inne i en testfase fram mot 2020. Myndighetene setter digitale karakterer på sine borgere. Har du overoppfylt måltallet, kan du forvente for eksempel å få lavere renter ved neste søknad om lån. Motsatt blir alt sanksjonert som partiet bedømmer som feil oppførsel – også kommentarer i sosiale nettverk, skrev det tyske nyhetsmagasinet Spiegel i slutten av 2017.
Kinesiske myndigheter liker å ha kontroll, også over aktiviteten Beijings innbyggere har på sosiale medier. (AP Photo/Andy Wong) 
Sosial innovasjon?
– For kinesiske myndigheter er dette å videreutvikle samfunnet, et storstilt eksperiment som du kan kalle sosial innovasjon. For at Kina skal lykkes med å ta det neste steget i utviklingen, der veksten bygger på innovasjon og på egne forbrukere, må tilliten generelt i samfunnet forsterkes. Det sosiale kredittsystemet er i så måte myndighetenes viktigste verktøy.
– Det Kina gjør, i stor stil og uten personvern, kan sammenlignes med det et hvilket som helst forsikringsselskap gjør her hjemme når for eksempel premien på bilforsikringen settes ut ifra din historikk som sjåfør, mener Kina-kjenneren.
Kontrollerer, belønner og straffer
– Partiet gjør bare som det alltid har gjort. Kontrollerer, belønner og straffer. Den store forskjellen nå er de enorme mulighetene som teknologien gir, og som partiet utnytter til det fulle, understreker Kristoffersen og minner i denne sammenheng om Kinas ambisjoner om fortsatt vekst og velferdsøkning i landet og om å bli et kraftsenter for innovasjon – den store gjenreisningen av den kinesiske nasjonen.
– Selvfølgelig finnes det også protester mot dette sosialpoeng-systemet, men skepsisen rettes ikke nødvendigvis mot innføringen av selve systemet, men det er mer tvil om hvorvidt innsamlingen av opplysningene og bruken av dataene kommer til å skje på en rettferdig måte.
En enorm konkurransefordel
– Å sitte på en så gigantisk datamengde helt ned på individ-nivå, gir jo Kina en enorm konkurransefordel i forhold til en rekke innovasjoner.
– For oss er personvernet et samfunnsmessig gode, men det betyr ikke at det er en fordel for innovasjon, problematiserer Kristoffersen og peker igjen på at landets ledelse er særlig opptatt av innovasjon og fortsatt velferdsøkning, særlig i en tid hvor «den oppvoksende shopping-generasjonen i landet krever sitt».
Partiet gjør bare som det alltid har gjort. Kontrollerer, belønner og straffer
«Nesten-paranoide» USA
Bakteppet for det hele er den pågående handels- og tollkrigen og rivaliseringen mellom USA og Kina. Sistnevnte vil bli en innovativ nasjon med globale ambisjoner og har laget en konkret plan for en samfunnsutvikling fra lav- til høyteknologiland hvor ti bransjer er blitt pekt ut hvor Kina skal bli verdensledende.
Kristoffersen mener at «USA aldri har vært redd for et Kina som kopierer, men nærmest er paranoid overfor et Kina som ikke kopierer» og viser altså til teknologiutviklingsprogrammet «Made in China 2025».
«Bipolar» konfliktsituasjon
– Det som foregår nå, er en utvikling mot en bipolar verden der frontene dessverre ser ut til å bli stadig steilere, ikke minst drevet fram av Donald Trumps tøffe linje overfor Kina – en linje han for øvrig har bred støtte for i USA. Jeg håper at USA og Kina finner en modus som fungerer, og at både USA og Kina bidrar med å skape tillit, det er ikke minst små land som Norge tjent med, sier Kristoffersen.
– Hvordan burde Kina opptre overfor Europa, syns du?
– Jeg mener at Trump-perioden gir Kina en unik mulighet til å ta globalt ansvar, det er like viktig for Kina som for USA å sette seg bedre inn i forholdene der landet er til stede. Det vil kunne minske den til dels berettigede mistenksomheten, motarbeide etablerte fordommer og føre til bedre gjensidig forståelse, svarer Kristoffersen.
