Capitol-bygningen huser den amerikanske kongressen. Radikal åpenhet her har bidratt til polarisering og lobbymakt, mener tenketank som ønsker litt mer skygge.
Michael / CC
Åpenhetens pris
Men nå begynner en liten gruppe akademikere – helt uavhengig av hverandre – å spørre om åpenheten kanskje har en bakside. Paradoksalt nok, mener de, fører jaget etter åpenhet til at offentligheten får mindre innsikt i de virkelige beslutningsprosessene.
Åpenheten svekker demokratiet. Intet mindre.
James D´Angelo er tidligere Nasa-ingeniør og forsker nå på den amerikanske kongressens erfaringer med åpenhet og transparens.
Gjennom tenketanken The Congressional Research Institute har han og kollegaene – Harvard-forsker David King og historiker Brent Ranalli – argumentert for mindre åpenhet de siste årene, senest i en artikkel i siste utgave av tidsskriftet Foreign Affairs.
Argumentet går som følgende: Politikere foretrekker å vise seg frem i konstruerte feider i mediene fremfor å finne sammen om gode løsninger og lover. I det amerikanske systemet har dette ført til en handlingslammet lovgivende forsamling.
Det er ikke folket som er mest tjent med åpenhet, men de som har ressurser til å påvirke dette politiske spillet – og der er det lobbybransjen som regjerer.
D´Angelo følger sporet tilbake til 70-tallet da liberale demokrater innførte et knippe lover som hadde til hensikt å kaste lys på arbeidet i Kongressen.
Bunadsgeriljaen demonstrerer mot kutt og nedleggelser i pasienttilbudet i distriktene med et demonstrasjonstog i Oslo tirsdag. Foto: Ryan Kelley / NTB Scanpix.
De såkalte «Solstråle-lovene» gjorde det enklere å se hva det enkelte kongressmedlem faktisk hadde stemt.
Det skulle bli et mektig våpen. Endringene førte til at lobbyistene og andre med særinteresser kom inn på et tidligere tidspunkt i kritiske beslutningsprosesser.
Ifølge D´Angelo er åpenhet viktigere for lobbyister enn penger. National Rifle Association NRA bruker for eksempel åpenhet rundt stemmegivning til å aktivt «ta ned» kongressmedlemmer som ikke stemmer slik de ønsker det.
I starten ga de nye «Solstråle-lovene» venstresiden mange politiske seire gjennom at meningsfeller kom inn og øvet press i kritiske avstemminger. Siden skulle de med de største lommebøkene stikke av med seirene.
Mens «alle» i dag mener mer åpenhet – og gjennom det mer demokrati – er et ubestridt gode, var det ikke alltid slik, skriver D´Angelo og viser til at USAs grunnleggere alltid sørget for strengt hemmelighold når de jobbet med nye lover, og på den måten kunne ta mer kontroversielle avgjørelser når det var (etter deres mening) til nasjonens beste.
Artikkelen peker videre på at særinteressene etter hvert har bidratt til å polarisere politikken ytterligere ved å støtte det ene eller andre partiet.
Oppsummert er det slik de ser det:
Det er ikke bare trollet som sprekker i solskinn, men alt annet også. Derfor må det litt skygge til noen ganger.
Norsk åpenhet skaper også bry
Politisk er det veldig langt fra Norge til USA. Det politiske systemet vårt er mindre personavhengig, og Stortinget blir ikke nedrent av lobbyister – selv om lobbykontorene noen ganger kan synes å bli nedrent av ex-politikere.
Komiteemøtene på Stortinget er som regel lukket. Det samme er det fleste styremøter i offentlige organer.
Men det finnes to viktige unntak. Styrene i helseforetakene og mange av de politiske møtene i formannskapskommunene.
Undersak
–Ikke stedet for Hallingkast
Tidligere styreleder i Helse Nord, Ansgar Gabrielsen, sammen med statsminister Erna Solberg. Rune Stoltz Bertinussen / NTB scanpix
Styrekspert ved Handelshøyskolen BI, Frode Solberg, mener beslutningene ville bli bedre dersom styremøtene i helseforetakene var lukket.
-
LES MER | Vil lukke døren til styremøtene
-
LES MER | Styrene i helsesektoren er for passive
Ved å lukke møtene vil styremedlemmene få bedre vilkår til diskutere saker i ro og fred. I dag tas avgjørelser andre steder enn på styremøtene, er agrumentet.
Den tidligere helseminister for Høyre har lang erfaring fra et titalls styrer - både i privat og offentlig sektor. Nylig gikk han av etter bare ett snaut år som styreleder i Helse Nord - en landsdel hvor det blåser storm i kastene også på helsefeltet.
Likevel vil han ikke si at lukkede styremøter er veien å gå.
– Jeg kan ikke si det er dramatisk forskjell på de åpne styremøtene i helsevesenet og lukkede styremøter andre steder, sier han.
Hvorvidt pressen eller andre deltagere var tilstede under møtene, utgjorde liten forskjell.
Ingen politikere Dagens Perspektiv har snakket med til denne saken har ønsket å ta til orde for mindre åpenhet – heller ikke dersom det skulle føre til mer åpenhet i praksis.
- LES HELE UNDERSAKEN HER | – Ikke stedet for Hallingkast
Politisk behandling bedre uten åpne møter
Når kommunepolitikere møtes for å diskutere saker, skal møtene være åpne for alle som er interessert. Dette gjelder for møter i kommunestyret, formannskapet og eventuelle sammensatte utvalg.
Slik har det vært siden Stortinget vedtok møteoffentlighet i kommunene i 1993.
Den gangen innførte stortingspolitikerne regler for kommunene, som ikke gjelder for komitémøter på Stortinget. Ser man bort fra åpne høringer, er ikke møter i komiteene på Stortinget offentlige i dag.
De norske reglene er radikale. Selv ikke i andre nordiske land krever man like mye åpenhet om kommunepolitikken som i Norge.
Tanken er at mer åpenhet er bra – uansett. Ingen er uenige i at makten må ses i kortene. Derfor har heller ingen vært interessert i å se nærmere på hva åpenheten betyr for den kommunale politikkutformingen.
Tidligere politisk journalist Espen Ingvar Leirset. Foto: Nord Universitet.
Samtidig jobber pressens organer hele tiden med å sørge for at stadig flere maktsentre åpnes for innsyn. Å ta til orde for å lukke offentlige møter, ligger ganske fjernt fra den normale journalistiske arbeidsmåte.
Kanskje måtte det derfor en tidligere journalist til for å se kritisk på praksisen.
Espen Ingvar Leirset er statsvitenskapelig forsker og stipendiat ved Nord Universitet og har jobbet i mange år med kommunepolitikk som journalist hvor han har vært til steder under utallige kommunale møter.
I en artikkel i Nytt Norsk Tidskrift redegjør han for egen forskning som viser at møteoffentlighet i kommunene er krevende.
I artikkelen viser han til at norske lokalpolitikere synes kravet om full åpenhet i møtene er vanskelig å etterleve, særlig i tunge saker som budsjett og skolestruktur.
Leirset har også undersøkt forskjeller mellom kommuner i Norge og Danmark. Han finner at i praksis flyttes en del av diskusjonen ut fra de formelle fora som er ment å fungere som politisk verksted, slik at møtene ender opp som politiske scener.
Etter å ha intervjuet 40 lokalpolitikere i to norske og to danske kommuner er han ikke i tvil: Diskusjonen er friere og mer konstruktiv i Danmark enn i Norge.
– Det som skulle være arbeidsmøter mellom politikere om viktige politiske saker, blir mer symbolske møteplasser, sier han til Dagens Perspektiv.
Slik er det ikke i Danmark, hvor møtene altså er lukket.
– Der er de politiske møtene preget av konsensus og reelle drøftelser. Jeg observerte frie diskusjoner på tvers av partigrensene, mens det typiske i Norge er at beslutningene flyttes ut i partienes egne møter, sier han.
Konsekvensene er at mange politikere har dannet seg en oppfatning lenge før sakene tas opp der de var tenkt å behandles. Og dette preger møtene i for stor grad, ifølge Leirset.
Dermed blir resultatet av politikken paradoksalt nok mindre åpenhet.
– Åpenheten som man ønsket å oppnå, er kanskje bare en illusjon. Den er i hvert fall ikke der hvor den faktiske politiske diskusjonen foregår, sier han.
En annen konsekvens er at makten forskyves fra de kommunale møtene og ut til partienes egne møter.
Leirset spør seg om dette er en utvikling samfunnet er seg bevisst.
– Det er interessant å spørre om dette er et mål vi bør ha. Mange vil si nei, det viktigste bør være å jobbe for å styrke lokalsamfunnet, ikke drive partipolitisk spill, sier han.
Det kan også stilles spørsmål ved om åpenhetskravet styrker rådmennenes posisjon i forhold til de folkevalgtes. Når man vet at betente saker vil skape mye støy og føre til politisk skyttergravskrig, heves gjerne terskelen for å levere dem til politisk behandling i første omgang også.
Stortinget vedtok ny kommunelov i 2018 uten at møteoffentlighet ble utsatt for noen særlig debatt.
Undersak
– Gammeldags system som gir dårlige beslutninger
Lokalpolitiker Martin Apenes mener det politiske systemet med formannskap og kommunestyrer egner seg dårlig til å treffe gode beslutninger.
Martin Apenes mener åpenhet er en dyd, men at dagen politiske system i kommune-Norge er utdatert og fører til dårlige beslutninger. Foto: WergelandApenes.
– De som lykkes i lokalpolitikken er de som klarer å sette seg raskt inn i en problemstilling, ta et standpunkt og så stå hardt på det. – Stikk motsatt av hva de gamle grekerne ønsket med politiske debatter, der samtalen og diskusjonen skulle ende i velbegrunnede og velfunderte vedtak, sier lokalpolitikeren.
Martin Apenes er også profesjonell lobbyist. Han er partner i kommunikasjonsbyrået WergelandApenes, og i sitt yrke ser han mange muligheter i de åpne politiske prosessene.
Både som politiker og PR-mann understreker Apenes at transparens og åpenhet er en dyd.
– Jeg tror ikke det er åpenheten som gjør beslutningene dårlige, men heller selve systemet og de som forvalter de politiske prosessene.
– Som samfunnsdeltaker og lobbyist er jeg tilhenger av åpenhet. Men som innbygger skulle jeg ønske at beslutninger som tas på mine vegne er mer velfunderte, sier Apenes.
- LES HELE UNDERSAKEN HER | – Gammeldags system som gir dårlige beslutninger
