Arbeiderpartiets Øystein Langholm Hansen (innfelt) er saksordfører i Stortinget for endringene i postloven. Nå vil partiet likevel ha post fem dager i uka. 

Foto

NTB scanpix og stortinget.no

Ap vil vente på bredbånd før papirposten kuttes

Publisert: 15. mai 2019 kl 10.18
Oppdatert: 15. mai 2019 kl 10.31

– Vi vil fremme et forslag om å opprettholde fem dager ombæring inntil vi kan være sikre på at hele landet har fått et tilfredsstillende digitalt bredbåndstilbud, sier stortingsrepresentant Øystein Langholm Hansen (Ap) til Klassekampen.

Langholm Hansen er også saksordfører i transport- og kommunikasjonskomiteen på Stortinget, som ennå ikke har startet behandlingen av saken.

Innstillingen skal være klar senest 28. mai. Stortinget skal etter planen behandle saken 4. juni.

87 av 100 med privat bredbånd

Hva er tilfredsstillende digitalt bredbåndstilbud? Slik oppsummerer Statistisk sentralbyrås internettmåling for 2018 bredbåndsstatusen i kongeriket:

  • 2.066.736 private bredbåndsabonnement, opp 2,2 prosent fra 2017

  • 86,9 husstander av 100 har bredbånd: Svalbard er best med 98,4 av 100, Oslo har 94,2 og Finnmark er dårligst med 76,6 av 100

  • Gjennomsnittshastighet for nedlasting er 111,9 Mbit/sekund

  • I 88 kommuner mangler minst hver fjerde husstand bredbånd

– 99,9 prosent av alle husstandene i i Norge har digital tilgang til både brev og avis. så jeg forstår ikke helt Aps begrunnelse, sier Venstres Jon Gunnes til Klassekampen. 

Saken fortsetter under annonsen

Annenhver dag

Fra 1. juli 2020 innebærer regjeringens forslag til endringer i postloven at du bare får levert papirpost annenhver dag: «En utlevering av postsendinger annenhver dag, mandag til fredag, i en to-ukers syklus, til enhver juridisk eller fysisk persons forretningssted eller faste helårlige bosted.»

Jeg er bekymret for utfordringene som abonnementsavisene vil få dersom omleggingen skjer for raskt

Regjeringen har anslått at staten sparer om lag 250 millioner kroner årlig på omleggingen.

Utfordrende for papiravisene

– Jeg er ikke så engstelig for Postens situasjon, men er bekymret for utfordringene som abonnementsavisene vil få dersom omleggingen skjer for raskt. Mediene har en viktig funksjon for demokratiet og den offentlige dialogen, sier Langholm Hansen til Klassekampen.

Administrerende direktør Ingar Merli i Amedia Distribusjon sier til Dagens Næringsliv at avtaler med mer enn 20 aviskunder som ikke tilhører Amedia-konsernet, blir oppsagt.

Saken fortsetter under annonsen

Et eksempel: Eidsvoll Ullensaker Blad (EUB) har mottatt et tilbud som øker prisen for å distribuere avisen med 35 prosent.  Lokalavisen konkurrerer i sitt dekningsområde direkte med Amedias egen Romerikes Blad.

Merli opplyser at avtalene med riksaviser som Klassekampen, Nationen, Vårt Land, Aftenposten, Dagens Næringsliv og Finansavisen også skal reforhandles.

Ifølge Merli at papiravisopplaget mer enn halvert siden 1990 og at de gamle avtalene er basert på opplagsvekst.

Regjeringen vil utvide ordningen som sikrer utdeling av aviser til abonnenter i områder der bransjens egne bud ikke deler ut. Dette gjelder om lag 15 prosent av aviseksemplarene. Staten vil kjøpe levering av aviser tre faste dager i uka i en overgangsperiode på tre år fra postloven trer i kraft. Prislappen er anslått til 750 millioner kroner.

Brevmengden stuper

Brevmengden er redusert med 65 prosent fra 1999 og Posten har beregnet at den vil falle med 60 prosent 60 prosent til fram mot 2025. Distribusjon frem til Post i Butikk og postbokser vil skje fem dager i uken som nå.