– Grunnlaget for å kunne ta ut gevinster i bedre kvalitet og mer lønnsomme anskaffelser har vi lagt, og det kommer etatene til gode, sier adm. dir. Johan Ronæs i Norsk Helsenett.
Norsk Helsenett
Anslagene om gevinst nær milliarden gjelder fortsatt
I 2016 overtok Norsk Helsenett jobben med å besørge anskaffelser for 10 ulike helseetater. Målet var innsparinger på rundt 10 milliarder kroner innen ti år. Etter to år er kostnadene til anskaffelser nesten fordoblet, viser en gjennomgang fra Riksrevisjonen.
– Helsedepartementet har gjort et forsøkt på å rasjonalisere og effektivisere sine egne anskaffelser av administrative tjenester. Det forsøket var særdeles lite vellykket. De sparer ikke noe penger på det, fastslår riksrevisor Per Kristian Foss.
Trenger tid
Nå svarer Norsk Helsenett på kritikken.
– Det å bygge opp og profesjonalisere anskaffelsesfunksjonen har tatt lenger tid enn vi først forventet, erkjenner administrerende direktør i Norsk Helsenett, Johan Ronæs.
Han viser til at erfaring fra andre sektorer, både privat og offentlig, viser at denne type arbeid tar tid. Hensikten med å samle anskaffelsesfunksjonen i Norsk Helsenett er at kundene i helseforvaltningen skal få gevinst med bedre kvalitet og mer lønnsomme anskaffelser i form av kostnadsunngåelser, reduserte kostnader og effektivitet.
– Det vil de merke neste år, og det vil forsterkes påfølgende år. Når det gjelder kompetansemiljøene våre, er de vesentlig styrket allerede, sier Ronæs.
Kritikk fra Riksrevisjonen
Forsøket på å effektivisere helseforvaltningen har vært særdeles lite vellykket, mener riksrevisor Per Kristian Foo (Foto: Stian Lysberg Solum / NTB scanpix)
Ved å omorganisere sine anskaffelsesrutiner skulle HOD få til bedre, billigere og mer effektive anskaffelsesrutiner i helsesektoren. Dessuten skulle NHN spare et sted mellom 457 og 883 millioner kroner i året på å ta seg av innkjøp og IKT for de andre etatene. Gevinstene skulle realiseres i form av reduserte kostnader, redusert kostnadsvekst og økt kvalitet. Det har de ikke klart, mener Riksrevisjonen.
«Selv om anskaffelsesområdet for administrative tjenester på helseområdet er omorganisert, har det ikke ført til mer effektiv ressursbruk», skriver revisjonen. Tvert i imot, kunne de like gjerne lagt til:
«Kostnadene til gjennomføring av anskaffelser har blitt vesentlig høyere enn de var før omorganiseringen».
Mens den totale kostnaden for anskaffelser i de 10 helseetatene lå på rundt 9,7 millioner kroner i 2016, har kostnadene økt med 13,7 millioner – til 23,4 millioner i 2018.
Vi har lagt grunnlaget for å realisere gevinstene og per nå har vi ikke grunnlag for å justere anslaget
Helsenett-direktøren framhever at de nå vil gå igjennom sine planer og målsettinger etter den ramsalte kritikken fra Riksrevisjonen.
– Vi vil jobbe med forbedringspunktene som påpekes i rapporten fra Riksrevisjonen. I lys av den vil vi gå gjennom planene og målene som er satt på nytt, og justere dersom det er riktig, sier Johan Ronæs, som foreløpig ikke vil justere anslagene for hvor stor gevinst helseforvaltningen vil kunne få gjennom denne omorganiseringen av anskaffelsesområdet:
– Vi har lagt grunnlaget for å realisere gevinstene som er beregnet gjennom profesjonalisering, standardisering, strategisk planlegging, kategoristyring og digitalisering, og per nå har vi ikke grunnlag for å justere anslaget, sier han.
Kompetansen er styrket
– Hvordan skal dere rette opp i de feil som Riksrevisjonen peker på?
– Vi tar Riksrevisjonens rapport til etterretning, og vil jobbe med forbedringspunktene som påpekes. I løpet av de to årene anskaffelsesmiljøet for underliggende etater i Helsedepartementet har vært samlet i Norsk Helsenett, har vi styrket kompetansemiljøene vesentlig. I lys av Riksrevisjonens rapport vil vi gå gjennom planene med tiltak og justere der det er behov, sier Ronæs, og utdyper:
– Vi har satt i verk en rekke tiltak for å realisere målene om reduserte kostnader, redusert kostnadsvekst, økt kvalitet og styrket kompetansemiljø. Kategoristyring, standardisering, strategisk planlegging, samordning og digitalisering er stikkord. Allerede ser vi at kompetansemiljøene er vesentlig styrket. Det er viktig at vi jobber tett med etatene for å lykkes, og for å sikre godt samarbeid, forutsigbarhet og bedre brukerstyring er det etablert et strategisk forum, som ledes av direktøren for Direktoratet for e-helse. Her diskuteres strategi, prioriteringer, prismodell, kostnader og andre viktige spørsmål.
– Når regner dere med å «bli lønnsomme» for etatene?
– For at vi skal lykkes, er det viktig at vi samarbeider tett med etatene, noe som blant annet skjer gjennom Strategisk forum som er opprettet. Grunnlaget for å kunne ta ut gevinster i bedre kvalitet og mer lønnsomme anskaffelser har vi lagt, og det kommer etatene til gode. Det vil forsterkes ytterligere de neste årene, sier Johan Ronæs.
