Dreamstime
ABE-reformen gir dårligere tjenester
Undersøkelsen bygger på en spørreundersøkelse rettet til 1365 tillitsvalgte og ledere i fem departementsområder og Bufetat. Fafo fikk 408 svar (30 prosent).
Fafo har i tillegg gjennomgått tildelingsbrev og intervjuet 18 ledere og tillitsvalgte i fem statlige virksomheter: departement, et direktorat, et av NAVs fylkesledd, en region i Bufetat og Statens vegvesen.
Redusert antall ansatte
Dette er den mest omfattende evalueringen av ABE-reformen hittil, og svarere Fafo har fått gjennom sin undersøkelse, viser langt på vei det samme som Dagens Perspektivs egen spørreundersøkelse blant 32 etatsledere nylig gjorde:
-
Går ut over kjernevirksomheten (tjenestetilbudet og kvaliteten på dette)
-
Gjør at etatene tenker mer effektivisering
-
Skaper økt arbeidsmengde
-
Lederne i statsetatene påpeker at ABE-kuttene kun er ett av flere typer kutt i forvaltningen
Reformen slår ulikt ut
Ifølge Fafo er den vanligste måten å møte regjeringens effektiviseringskrav på å redusere bemanningen. Enten via naturlig avgang eller ved at ledige stillinger ikke erstattes.
Antall ansatte i staten totalt har imidlertid ikke gått ned, noe som kan tyde på at ABE-reformen har slår svært ulikt ut for de enkelte statsetatene:
«Noen virksomheter har en drift og et budsjett som gjør at at ABE-kuttene oppleves som små og ubetydelige…» «…i andre statlige virksomheter kan spillerommet i budsjettene være lite, for eksempel dersom virksomhetens oppgaver er lovpålagt eller kompetansen høyt spesialisert. I disse virksomhetene oppleves kuttene som store, og ABE-reformen anses å ha stor innvirkning på driften av virksomheten».
Det er også over 60 prosent som svarer at ABE-reformen har hatt negativ effekt på tjenestekvaliteten
Færre og dårligere tjenester
En av de tydeligste konsekvensene av ABE-reformen er større arbeidsbelastning, ifølge Fafo. Tre av fire som deltar i spørreundersøkelsen, oppgir at reformen har negative effekter på arbeidsmengden.
Mest alvorlig er det at også Fafos undersøkelse viser at ABE-refomen går utover enkelte etaters kjernevirksomhet. Tjenestetilbudet blir redusert, og det blir dårligere kvalitet på tjenestene: «Tjenestetilbudet og aktivitetsnivået i mange statlige virksomheter ser også ut til å bli påvirket av ABE-reformen. Blant de respondentene som mener virksomheten har blitt nødt til å kutte i budsjettene, svarer 75 prosent at aktivitetsnivå og tjenestetilbud har blitt redusert. Det er også over 60 prosent som svarer at ABE-reformen har hatt negativ effekt på tjenestekvaliteten», heter det i Fafo-rapporten.
Tenker mer effektivitet
Men for noen virker reformen etter hensikten. 43 prosent av respondentene i virksomheter som har fått kuttet budsjettet, sier at deres virksomhet har gjennomført effektiviseringstiltak, skriver Fafo. Og 17 prosent mener reformen har ført med seg positive innovasjonseffekter.
Av effektiviseringstiltakene som trekkes frem er:
-
At færre ansatte gjør mer arbeid
-
Økt bruk av digitale løsninger
-
Omorganisering
-
Etablering av nye arbeidsmåter
-
Reduksjon eller kutt i noen tjenester eller oppgaver
Dessuten har reformen satt fart i digitaliseringsprosessene i enkelte statsetater, selv om en del i den forbindelse påpeker at «digitalisering tar tid» – og at det koster ekstra ressurser å ta i bruk ny teknologi.
Skaper en «ny kultur»
Et interessant poeng i Fafos rapport er at ABE-reformen, sammen med andre kutt og omstillinger i staten, bidrar til å skape en mer konkurransepreget kultur blant de ansatte, skriver Fafo.
«Tillitsvalgte forteller at de ansatte er blitt mer bevisst hvilke oppgaver de utfører, og hegner i større grad om ‘sine’ ansvarsområder, snakker mer om ansiennitet, hvem som ble ansatt sist og hvem som kan gå av med AFP, for å forberede seg på en eventuell nedbemanning».
Om dette er en endring til «det bedre», kommer nok i stor grad an på hvem du spør.
Det skaper også en del usikkerhet blant de ansatte, ifølge Fafo. Noe som kan føre til at folk slutter i jobben og at det på sikt kan bli vanskeligere å rekruttere nye ansatte, heter det.
