Det er den 17. juli i praksis 100 år siden det ble stemmerett for alle i Norge.
Vegard Wivestad Grøtt / NTB scanpix.
100 år siden stemmerett for alle ble innført
I 1919 opphevet Stortinget Grunnlovens bestemmelse om at stemmeretten ble inndratt dersom man mottok fattigstøtte. Vedtaket er ifølge Stortinget historisk viktig, og førte til at økonomisk og sosial status ikke lenger var avgjørende for om folk fikk fulle borgerrettigheter
Fjerningen av suspensjonsbestemmelsen hang tett sammen med at det i tiårene rundt 1900 var store endringer i synet på sosiale spørsmål, sosialhjelp, individets og menneskets verdighet og folkestyrets karakter.
Å inndra stemmeretten til fattigfolk ble på mange måter et uttrykk for sosial urettferdighet. Det førte til at suspensjonsbestemmelsen enstemmig ble fjernet bare 21 år etter at den i 1898 ble innført.
17. juli er det dermed 100 år siden det i praksis ble stemmerett for alle.
– Var urettferdig
Nesten 50.000 personer fikk ikke stemme ved valget i 1915 fordi de hadde mottatt fattighjelp fra det offentlige. Å motta økonomisk støtte for eksempel for å kjøpe skolebøker og klær til barna, var nok til å miste retten til å stemme.
Selv om kvinner fikk stemmerett på lik linje som menn i 1913, var det mange som i praksis ikke fikk bruke den som følge av suspensjonsbestemmelsen.
– Selv om vi tenker at kvinner fikk stemmerett i 1913, var det likevel slik at to tredeler av dem som var rammet av suspensjonsbestemmelsen, var kvinner. Det var veldig urettferdig. Folk som hadde havnet i en uheldig situasjon, som følge av sykdom, ulykke, eller kvinner som var blitt enker, fikk ikke stemme fordi de mottok fattigstøtte, har stortingspresident Tone W. Trøen (H) tidligere uttalt til NTB.
Markeres på Stortinget
Mens mange nordmenn for 100 år siden kjempet for stemmeretten, er kampen i dag å få folk til å stemme. Siden 1983 har valgdeltakelsen vært under 70 prosent, med bunnotering i 2003 på 59 prosent i kommunevalget og 55,6 prosent i fylkestingsvalget.
Stemmerettsjubileet blir i år markert på Stortinget. Det var Bjørnar Moxnes (Rødt) som tilbake i 2017 foreslo markeringen. Det vil bli en nøktern markering med fokus på å spre kunnskap, har stortingspresident Tone W. Trøen (H) fortalt NTB.
-
Grunnloven fra 1814 ga stemmerett til mannlige borgere som hadde fylt 25 år på valgdagen, hadde bodd i Norge i minst 5 år, var eller hadde vært embetsmenn, hadde eid eller bygslet matrikulert jord i mer enn fem år, var borger eller eide fast eiendom til en viss verdi i en by.
-
I 1821 fikk innbyggere i Finnmark som betalte «rettighetsskatt» til staten, stemmerett. En stor del av disse var samer.
-
Fra og med valget i 1885 fikk alle menn som betalte en viss sum i skatt stemmerett, under den forutsetningen at de ikke var tjenere i en annens husholdning, og hadde bodd minst ett år i valgkretsen.
-
I 1898 fikk alle menn over 25 år stemmerett, med mindre de hadde mottatt «fattigunderstøttelse» (sosialhjelp) i løpet av det siste året.
-
I 1908 fikk kvinner med skattbar inntekt av en viss størrelse stemmerett.
-
I 1913 fikk alle kvinner over 25 år stemmerett. Bestemmelsen om tap av stemmerett for dem som mottok «fattigunderstøttelse», de fleste av dem kvinner, ble imidlertid ikke opphevet før i 1919.
-
Stemmerettsalderen ble senket til 23 år i 1920, 21 år i 1946, 20 år i 1967 og 18 år innen utgangen av valgåret, i 1978.
(Kilde: Stortinget)
