Utvalget mener fremveksten av folkefinansiering kan være et nytt og positivt bidrag til kapitaltilgangen for lovende oppstarts og vekstbedrifter.
Rawpixelimages | Dreamstime.com.
Haster med regler for folkefinansiering
I går leverte utvalget sin utredning til næringsminister Torbjørn Røe Isaksen. Her understreker utvalget at folkefinansiering er en viktig mulighet for å koble kapitalbesittere og kapitalsøkere som ellers ikke ville ha funnet hverandre.
Finanskomiteen behandler i disse dager et forslag som går ut på at Stortinget ber regjeringen om å se på et nytt og enklere regelverk for folkefinansiering. Innstillingen er ventet 6. mars og 22. mars skal saken opp for debatt i Stortinget.
Det var i oktober i fjor at nåværende kulturminister Trine Skei Grande (V) og stortingsrepresentant Terje Breivik (V) sendte et forslag om å gjøre regelverket for folkefinansiering enklere.
Kapitaltilgangsutvalget klare anbefalinger er:
-
Regelverket for låneformidlingsplattformer bør klargjøres ytterligere, og utilsiktede hindringer for etablering og drift av plattformer både for lån og egenkapital bør fjernes.
-
I påvente av et felleseuropeisk regelverk for folkefinansiering bør det vurderes å etablere et norsk regelverk både for låne- og egenkapitalplattformer. I utformingen av et eventuelt norsk regelverk bør det ses hen til våre naboland.
Uoversiktlig og fragmentert
Utvalgsleder Aksel Mjøs. (Foto: NHH)
Utvalget mener fremveksten av folkefinansiering kan være et nytt og positivt bidrag til kapitaltilgangen for lovende oppstarts og vekstbedrifter, men også andre forventet lønnsomme bedrifter og prosjekter som kan ha utfordringer med å få tilgang til tradisjonell bankfinansiering og andre typer kapital som venturekapital.
Folkefinansiering kan også utgjøre et godt alternativ til finansiering gjennom lokale personlige nettverk og ulike typer mer uformelle kapitalformidlere.
Utviklingen i Norge synes å ha kommet kortere enn i flere andre land
Konseptet er fremdeles et relativt nytt og fremvoksende fenomen internasjonalt. Utvalget registrerer at folkefinansiering så langt ikke har fått noe omfang av betydning i Norge, og merker seg spesielt at det så langt ikke er gitt konsesjon til plattformer for egenkapitalbasert folkefinansiering.
- LES OGSÅ: Lar «folket» finansiere risikolån
«Utviklingen i Norge synes å ha kommet kortere enn i flere andre land. Utvalget mener at en medvirkende årsak til dette kan være at regelverket oppleves som uoversiktlig og fragmentert, og at man bruker det ordinære institusjonsregelverket uten tilpasninger. Det at ingen har søkt om konsesjon til egenkapitalbasert folkefinansiering, indikerer at etableringshindringene er betydelige,» skriver utvalget som er ledet av førsteamanuensis ved Norges Handelshøyskole og styreleder i Kavlifondet, Aksel Mjøs.
Se til naboene
Flere land har innført egne regelverk for folkefinansiering, mens andre land så langt har håndtert fremveksten av folkefinansieringsplattformene innenfor eksisterende regelverk. Norge har så langt vært i den sistnevnte leiren.
I Norden er det Finland som synes å ha det mest velutviklede markedet for folkefinansiering, noe som kan henge sammen med at rammene for etablering av folkefinansiering har vært klargjort på et tidlig tidspunkt, og at de nå er ytterligere klargjort gjennom at det er etablert en særskilt regulering.
- LES OGSÅ: Digital spleising øker givergleden
Utvalget ser det som positivt at Europakommisjonen har startet arbeidet med å utarbeide et felleseuropeisk regelverk for folkefinansiering.
Aktørene gir uttrykk for at det fortsatt er betydelig usikkerhet rundt regelverket på flere områder
De påpeker derimot at det vil kunne ta flere år å få et slikt regelverk på plass. I mellomtiden mener utvalget at det er behov for et klarere bilde i Norge.
«Det kan i den sammenheng være nyttig å se nærmere på utvikling og regelverk i våre naboland. Folkefinansieringsplattformene som så langt er etablert i Norge, eller som venter på godkjennelse, er hovedsakelig innrettet som låneformidlere,» skriver de.
Usikkerhet rundt regelverk
Utvalget har registrert at det er et særlig behov for klargjøring av regelverket for slike plattformer, men det synes uklart om Finanstilsynets rundskriv av 4. desember 2017 gir et tilfredsstillende svar på utfordringen.
«Aktørene gir uttrykk for at det fortsatt er betydelig usikkerhet rundt regelverket på flere områder,» går det fram i rapporten.
En tydeligere klargjøring av regelverket og fjerning av utilsiktede hindringer vil legge til rette for en positiv utvikling av både egenkapitalbasert og lånebasert folkefinansiering i Norge, mener utvalget.
