Finansminister Siv Jensen fikk overrekt rapporten til Statistikklovutvalget av utvalgsleder Nils-Henrik M. Von der Fehr i Finansdepartementet mandag morgen, 19. mars.
Heiko Junge / NTB scanpix
Vil fjerne SSB-styret for å sikre uavhengighet
Faglige hensyn må være avgjørende i statistikkproduksjonen, både når det gjelder valg av datagrunnlag og metoder samt når og hvordan resultatene formidles.
Det samme gjelder for oppgaver som forskning og analyse i Statistisk sentralbyrå (SSB), mener det regjeringsoppnevnte Statistikklovutvalget.
De leverte sin endelige rapport til finansminister Siv Jensen mandag 19. mars.
«Statistisk sentralbyrå og de andre statistikkprodusentene må derfor sikres den nødvendige faglige uavhengighet. Det vil bidra til å sikre tillit til statistikken og til Statistisk sentralbyrå som institusjon,» heter det i en pressemelding fra utvalget.
– Uavhengigheten gjelder først og fremst hvordan Statistisk sentralbyrå skal utføre sine oppgaver, og ikke hvilke oppgaver byrået skal utføre, utdyper utvalgsleder Nils-Henrik M. von der Fehr.
Utvalget ser med andre ord ingen motsetning mellom faglig uavhengighet og et statistikkprogram vedtatt av politisk valgte myndigheter - så lenge statistikkprodusentene har frihet til å gjennomføre programmet etter faglige kriterier.
Europeisk standard
For europeisk statistikk er det over tid utarbeidet et detaljert regelverk for å ivareta nettopp faglig uavhengighet i statistikkproduksjonen.
I 2014 evaluerte et internasjonalt ekspertpanel det norske statistikksystemet, og antydet i sin konklusjon at styringsmodellen for SSB kunne være vanskelig å forene med det europeiske regelverket.
Spesielt ble modellen med et eget styre ansett å begrense direktørens ansvar og faglige uavhengighet.
Utvalget er enige, og mener at det europeiske regelverket bør legges til grunn for all offisiell statistikk i Norge. De anbefaler også at tilsvarende regler bør gjøres gjeldende for Statistisk sentralbyrås forskning og analyse.
Dette kan løses ved å erstatte styret med et råd for Statistisk sentralbyrå, mener utvalget. En slik modell vil langt på vei videreføre dagens praksis.
«Styringsdialogen mellom departementet og byrået har i stor grad foregått med direktøren, styret har basert sitt arbeid på konsensus, og det har sjelden eller aldri utnyttet sin formelle makt til å overprøve direktøren. En omgjøring fra styre til råd gir også en klarere styringslinje fra ansvarlig departement til byrået,» mener utvalget.
– En modell med et uavhengig råd viderefører viktige trekk ved dagens praksis, sier utvalgsleder von der Fehr.
– En omgjøring fra styre til råd gir også en klarere styringslinje fra ansvarlig departement til byrået. Utvalget anbefaler at det er mest mulig åpenhet om rådgivningen; da vil rådet også fungere som et ombud for andre interessenter, sier han.
