Vil du ha saken behandlet i small, medium eller large?

– I 2019 vil det i domstolene være en satsing på å få til en mer effektiv sivil rettspleie som gir raskere, billigere og riktigere tvisteløsning for partene. Samtidig som den bidrar til rettsavklaring, sier direktør i Domstoladministrasjonen (DA), Sven Marius Urke.

Domstolene er inne i en betydelig omstilling, der regjeringen satser på økt digitalisering. Samtidig tynger avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen (ABE-reformen) den tredje statsmakt. Domstoladministrasjonen har gjentatte ganger de seneste årene pekt på at denne typen effektivisering på kort sikt går ut over bemanningen, som igjen gir offentligheten et dårligere tilbud og svekker rettssikkerheten.

Flere tar nå til orde for å gjøre betydelige endringer i hvordan en rettstvist behandles i domstolene. En mulighet er å følge opp et forslag leder i Advokatforeningen Jens Johan Hjort, nylig la fram.

Rom for effektivisering

Hjort mener at domstolbudsjettet «gir grunn til alvorlig bekymring», og at det må tenkes fundamentalt nytt. Det sa han under sin årstale i forrige uke. Årsaken er at han regner med at det vil ryke dommerstillinger i år, for å få endene til å møtes.

Han bemerket imidlertid at «rasjonaliseringstiltak er tidligere innført under andre betegnelser. Nå har det navnet ABE-reformen». Det er totalbudsjettet som må økes, mener han, og ikke bare litt. Hjort vil ha en dobling, fra 2,6 til 5 milliarder kroner årlig.

Når det er sagt, er det rom for effektivisering, slik regjeringen har lagt opp til.

«Målet må være at domstolene skal være egnet for løsning av alle tvister av en viss betydning både for folk flest og for næringslivet», sa Hjort fra talerstolen.

Men med dagens organisering, som Hjort beskriver som «one size fits all», blir behandling i domstolene fort for «dyrt ved mindre tvister og ikke egnet for de største.»

Han foreslår derfor en innretning der tvistesaker kategoriseres etter størrelse.

– Domstolene bør kanskje tilby tvisteløsning i «small», «medium» og «large», sier han.

Et slikt system kan i langt større grad åpne for aktiv saksstyring, slik hensikten var da tvisteloven ble innført.

For eksempel mener Hjort at aktørene i mindre saker ikke behøver å se innsiden av en rettssal i det hele tatt.

– Må det være en hovedregel om at det skal være muntlige forhandlinger i retten? Vil det ikke være forsvarlig å fravike muntlighetsprinsippet i små saker? spør Hjort.

Andre endringer i et slikt system kan innebære at vitner forklarer seg skriftlig i mindre saker. I større saker kan det også settes strengere rammer for tidsbruken i hovedforhandlinger, mener Hjort.

– Tvisteloven gir oss mange muligheter. Flere av forslagene kan gjennomføres uten en eneste lovendring. Kjernepunktet i tvistelovens reform var nettopp å oppnå en rask, prosessøkonomisk og forsvarlig behandling, sier han.

Mer skriftelighet

Og Hjort får støtte fra direktør Urke i Domstoladministrasjonen. Han er tydelig på at Tvistelovens potensiale ikke er utnyttet fullt ut.

– Dette er et felles ansvar for domstolene og advokatene, sier Urke.

Han understreker at dette først og fremst handler om at økonomiske grunner ikke skal gjøre at folk avstår fra å bruke domstolene.

– Domstolene skal være til for alle – ikke bare for de som kan betale kostbare advokathonorar. For næringslivet er det viktig at det ikke skal ta for lang tid å få avgjort tvister slik at man kan rydde usikkerhet til side og gå videre.

Men det er «åpenbart» at endringene som Hjort forespeiler kan bidra til en ytterligere effektivisering av domstolene, vedgår Urke.

– Det er trolig at vi også kommer til å se en økt grad av skriftlighet i prosessen framover. Her kan det også finnes store muligheter til å benytte digitaliseringen til å forenkle prosessen, mener han.

Han viser til at en arbeidsgruppe i januar skal legge fram forslag til nye retningslinjer for behandlingen av sivile saker i tingrettene og lagmannsretten. Da kan forslagene til Advokatforeningens leder blir aktuelle.

– Forslagene tar som utgangspunkt å gå videre for å oppnå at formålene bak tvisteloven blir realisert i større grad enn hittil – å få til aktiv saksstyring, sier Urke.

Disse retningslinjene vil bli tatt opp med alle landets dommere gjennom å være et sentralt tema på dommerseminarer gjennom 2019 – som alle dommere deltar på.

Fått føle ABE-reform

Domstolene har vært blant de fremste kritikerne av regjeringens avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform (ABE-reformen), og har gjentatte ganger sagt at den truer rettssikkerheten. Bekymringen knyttes særlig til kapasiteten til avvikling av saker. Flere steder har kuttene i driftsbudsjettene medført ansettelsesstopp, og på to år er bemanningen redusert med mellom 40 og 50 stillinger.

I sin forrige årsrapport skrev Urke og styreleder i DA, Bård Tønder, at flere og flere domstoler har «problemer med saksavviklingen» og at det vil bli nødvendig for Stortinget å slakke på kravene til saksbehandlingstid for domstolene «dersom denne reformen fortsetter».

Regjeringen har tydligvis lyttet. For å kompensere for ABE-reformen, som videreføres også i år, er regjeringen derfor noe rausere i de ordinære bevilgningene i statsbudsjettet for 2019. I samråd med KrF gis domstolene 18 millioner kroner (opp fra 8 i regjeringens første forslag) i økte midler for å redusere saksbehandlingstiden. Samtidig peker regjeringen på at de gir 13 millioner kroner til utskifting av teknisk utstyr og prosjektet «Digitale domstoler», som i år får 40 millioner kroner.

Budsjettforslaget innebærer også at domstolene skal få beholde gevinsten fra dette digitaliseringsprosjektet, anslått til 20 millioner kroner, samt gevinsten som følger avviklingen av juryordningen, som er anslått til seks millioner kroner.