– At klimaendringene er menneskeskapte, betyr at vi kan gjøre noe med dem

Er det mulig å holde verdens globale oppvarming til 1,5 grader?

Det er et spørsmål Nils Røkke ikke er så glad i å svare på.

– Poenget er jo at hvis vi fortsetter som nå så blir det en verden vi ikke vil ha. Da må vi gjøre det vi kan for å endre så mye vi kan for at verden blir bedre. Det lønner seg ikke å la verden gå til grunne. Vi må investere nå, sier han.

Skal vi ta vare på verden slik at vi kan sette pris på den også i framtiden, nytter det ikke med en tankegang som innebærer å vente med å investere til det har blitt lønnsomt, mener Røkke.

– Det mangler litt i forståelsen av hvordan klimaendringer virker. Det er ikke noen klassisk lineær sammenheng. Vi har noen tipping points. Når tundraen i Sibir begynner å smelte så har vi nådd et punkt hvor vi ikke greier stoppe klimaendringene lenger.

Det dytre budskapet i IPCC-rapporten som kom for et par måneder siden har blitt gjentatt i det uendelige, men alvoret har blitt desto større under de siste ukenes forhandlinger i Katowice. Verden må nå netto null innen 2030 er det mildt sagt alarmerende budskapet fra FNs klimapanel (IPCC).

Desto mer alarmerende er det sett i sammenheng med at flere av forhandlingene mellom verdens land om å fylle Parisavtalen med konkret innhold og fornyede ambisjoner har gått i stå. Samtidig ser verdens totale utslipp ut til å bli det høyeste noensinne i 2018.

Men Røkke har vært i Katowice for å presentere konkrete løsninger. 

Det er spesielt tre punkter han mener er viktig for å få fart i omstillingen:

• Politikere må i større grad regulere industri og legge opp kjøreregler for markedet

• Både privat og offentlig sektor må bidra til å bygge og investere i flere demonstrasjons- og pilotanlegg for karbonfangst og -lagring

• Norsk energieksport må bli CO2-fri: Med miljøvennlig hydrogen renset for fossile kilder kan Norge fortsatt tjene penger på å eksportere konkurransedyktig energi

Kjøreregler for bedrifter

Verdens første nullutslippsanlegg for sement bygges i disse dager ut på Brevik i Norge. Sementindustrien er verdens andre største industriforurenser etter stål og står for 6 prosent av de globale utslippene, i følge den britiske gruppen CDP. På anlegget i Brevik brukes det løsninger for å fange og lagre (CCS) CO2-utslipp ved å oppbevare det under bakken. Prosjektet har fått bred oppmerksomhet i verden og blir ansett som et pioneerløsning for en industri i omstilling. 

Men vi trenger langt fler slike prosjekter. Norge og resten av verden snakker om å nå mål, men nå er det på tide å gå foran og faktisk vise at det ikke finnes noe alternativ, mener Røkke. Da trenger vi drahjelp fra politikere. 

– Poenget er at klima er et problem om rammer samfunnet, og det er primært myndighetene som har ansvaret for samfunnets goder som et sunt og rent miljø, ren luft, beskyttelse mot klimaendringer og konsekvensene av dette. 

Markedet fikser ikke dette alene, markedet vil respondere for sent

Røkke peker på at staten må innføre flere klimatiltak i form av lover, konkrete utslippsgrenser, konsesjoner eller insentiver som skatter.

– Bedriftene vil forholde seg til det politikerene setter opp som kjøreregler og lover. Jeg tror at man trenger å regulere i større grad enn man gjør nå - markedet fikser ikke dette alene, markedet vil respondere for sent, sier Røkke.

Flere midler til å gå mot null

I Norge har det blitt gjort mye når det kommer til regulering av utslipp som NOx, svovel, støv og sot. Utslipp av CO2 er det imidlertid verre med. IPCC-rapporten viser til at om verden skal ha noen som helst sjanse til å nå 1,5 grader er vi nødt til å ta i bruk teknologi som fanger og lagrer CO2 fra atmosfæren i et mye større tempo enn i dag.

– Vi kan si at det er bra at vi klarer å redusere utslipp og i en del år nå har vi hatt et jevnt nivå på de globale utslippene. Men nå ser vi jo at de øker igjen, sier Røkke. 

– Da må vi begynne å ha teknologier for å ta CO2 ut av kretsløpet og atmosfæren. Det er en hvit flekk på kartet. Norge har hverken en forskningsagenda, innovasjonsagensa eller forretningsmodeller for den type teknologier.

Velferdsstat på CO2

Norge eksporterer utslipp. Selvom virksomheter som for eksempel Equinor har gått langt i å elektrifisere olje plattformer og kutte i utslipp, vil forbrenningen av energien som blir eksportert legges til i det globale utslippsregnskapet.

– Vi bygger jo velferdsstaten vår på eksport av utslipp, da må vi også bidra til å ta de klimapositive teknologiene i bruk, understreker Røkke.

– Vi skal være glade for at klimaendringene er menneskeskapte for da kan vi faktisk gjøre noe med det.

Carbon Capture and Storage (CCS) er en teknologi som kan ta opptil 90% av utslippene av CO2 fra bruk av fossile brensel i kraftproduksjon og industrielle prosesser, slik at karbondioksidet ikke kommer inn i atmosfæren.

Vi bygger velferdsstaten vår på eksport av utslipp, da må vi også ta de klimapositive teknologiene i bruk

Teknologien har blant annet vært omstridt fordi en del miljøorganisasjoner mener det gir et insentiv til oljesektoren og andre CO2-rike næringer til å fortsette driften sin i samme tempo som før. Hva er vel problemet med å pumpe opp mer olje hvis vi i teorien kan kvitte oss med utslippene i ettertid?

Klimateknologiens nye Gucci

Teknologi for lagring av fangst av karbon er dessuten dyrt. Men da må vi huske på at utvikling av solceller og vindmølleparker var akkurat det samme for relativt få år siden. 

– Det er mange av de tingene og teknologiutviklinger i dag som er fryktelig dyrt, men det var også sol for tyve år siden. Da ble det jo kalt fornybarverdenens Gucci. Nå har det jo blitt en kommersialisert teknologi og det skyldes produksjonsskala, sier Røkke.

Vi klarer ikke kjøpe oss ut av klimakrisen når alle skal ned på null

Igjen er det offentliges rolle som innkjøper ekstremt viktig. Det sender et markedssignal om etterspørsel som igjen vil øke produksjonsskala og normalisere prisen.

– Vi må endre det å ha lavt klimaavtrykk til en konkurransefordel, understreker Røkke. 

– Hvis man ser på Klemetsrud og CCS-anlegget som er planlagt der kan man jo se at forretningsmodellen ligger i dagen. Vi er jo vant med å betale for at avfallsselskaper tar hånd om avfallet og at man betaler for det. På Klemetsrud kan man til og med fjerne CO2'en fra avfallet sitt.

Anlegget på Klemetsrud som er drevet av Fortum brenner mer enn 400.000 tonn rest- og næringsanfall i året fra både inn- og utland. Spillvarmen fra forbrenningen gjenvinnes til elektrisitet, fjernvarme og kjøling til bygninger i Oslo.

Bransjen må ta ansvar

Men også olje- og gassbransjen må bidra til å være en del av løsningen i større grad enn i dag. Nye regler fra EU-kommisjonen kan drastisk endre etterspørselen etter norsk olje. Da trenger vi et alternativ. 

Naturgass kan renses for CO2 og gjøres om til miljøvennlig hydrogen. Dersom Norge lykkes i denne omstillingen vil vi fortsatt være konkurransedyktige i et globalt energimarked, mener Røkke.

– Det er viktig for Europa å ha tilgang på denne energibæreren, og det viktig for Norge for å kunne bidra til å være en del av løsningen istedenfor å være en del av problemet. Vi må jo ta konkrete tiltak. Vi kan ikke bare drive og kjøpe karbonkvoter, sier han.

Vi skal være glade for at klimaendringene er menneskeskapte for da kan vi faktisk gjøre noe med det

Men skal vi komme helt i null er det kun teknologi for lagring og fangst av CO2 som gjelder.

– Det er trygt for Norge å investere mer i nullutslipps type teknologi og løsninger. Det er og vil vil det være et marked for. Rene klimanøytrale og negative teknologier. Vi klarer ikke kjøpe oss ut av klimakrisen når alle skal ned på null, sier Røkke.

– Investeringer i dag vil gi et mye bedre resultat om femti og hundre år. Det er tankesettet vi trenger. Jeg tenker på den gamle bondegenerasjonen; de var opptatt av å gi over gården til neste generasjon i bedre tilstand enn når de tok over den selv. Den tankegangen må vi faktisk ha som et kollektiv, tenker jeg da.