Vi mister gradvis troen på fremtiden

Siden 1992 har Finans Norge offentliggjort en representativ undersøkelse i befolkningen med de samme spørsmålene, blant annet: «Dersom vi ser på den økonomiske situasjonen for hele Norge, vil du si at økonomien i landet generelt er bedre eller dårligere enn for ett år siden eller er det ingen forskjell?

For hvert kvartal har nordmenn svart, og dermed har vi fått en idé om hvilke forventninger befolkningen har til egen og andres økonomi.

For 3 kvartal 2018 viser barometeret et betydelig fall i fremtidstroen bare fra kvartalet før. Idar Kreutzer i Finans Norge har forsøkt å forklare fallet med at vanlige nordmenn er blitt bekymret for en flere negative trekk for en ellers svært sterk norsk økonomi, nemlig global handelskrig.

En annen forklaring er at den gjengste boliglånstaker har begynt å bekymre seg for varsler om høyere rente. 

Men sannheten er at indikatoren har variert ganske mye opp igjennom. Mens fremtidstroen var rekordlav på begynnelsen av nittallet, var den rekordhøy på slutten av nittitallet.

Ved hver krise har forventningene stupt. Det gjorde de i første kvartal 1998 og igjen i tredje kvartal 2002 og andre kvartal 2008. Sist det skjedde var på slutten av 2014 da oljeprisen ble kraftig redusert.

Men det er et par ting som er litt spesielt med barometeret. For det første falt fremtidstroen mer i 2014 enn for noen av de andre krisene (med unnak av i barometeres første år tidlig på nittitallet). Og dessuten er den langsiktige trenden i tidsserien dalende.

Mister vi gradvis troen på fremtiden? Blir vi litt flere pessimister blant oss? Eller har vi bare litt lettere for å klage i dag enn for 25 år siden? 

Dessverre er det ingen som jobber med indikatorene som ønsker å gi et svar på det. Thomas Karterud i Kantar TNS, påpeker at det i hvert fall ikke skal være noen tekniske sider ved datainnsamlingen som gjør at trenden er fallende over tid.

– Det er også viktig å få frem at folk er ikke pessimistiske, det er litt færre optimister enn før, sier Karterud.