Vesten trenger et sterkt Tyrkia

Tyrkia står på randen av en svært alvorlig økonomisk krise som kan få enorme følger for Europa og den geopolitiske situasjonen i Midtøsten.

Bakgrunnen er den tyrkiske valutaens svekkelse mot dollaren.

Dette er en utvikling som egentlig har pågått siden 1990-tallet, men i august har utviklingen akselerert, noe som har fått finansmarkedene til å slå alarm.

Totalt sett får man rundt 80 prosent færre dollar for lirene nå enn for ti år siden.

At krisen ser ut til å akselerere knyttes av analytikere opp mot en uttalelse fra USAs president Donald Trump.

Han misliker at Tyrkia nekter å gi fra seg den amerikanske presten Andrew Brunson som ble arrestert i oktober 2016, anklaget for å ha støttet det mislykkede kuppforsøket mot president Erdogan.

Trump har truet med å innføre toll på deler av Tyrkisk USA-eksport som er på rundt 1,66 milliarder dollar per år. Han truer også med å doble tollen på tyrkisk stålimport.

Tirsdag uttalte president Erdogan at han ville boikotte amerikansk elektronikk.

– Når de har Iphonen, så vender vi oss heller til Samsung, sier han.

Men det er også flere mer langsiktige og dypere problemer for Tyrkia enn Trumps sanksjoner.

Inflasjonsspøkelse

For tiden er prisveksten på 15 prosent per år, tre ganger høyere enn sentralbankens mål på fem prosent. Dette er ikke uvanlig i raskt voksende økonomier som Tyrkia og fortsatt er det langt igjen til kollapsen man har sett i Venezuela, men inflasjon er svært upoplært blant utenlandske investorer. 

Dessuten er landets finansminister for tiden Erdogans egen svigersønn. Det har ikke gitt internasjonale investorer større tro på at presidenten nødvendigvis vil ta de klokeste økonomiske beslutningene for å få bukt med krisen.

Det har heller ikke presidentens utsagn om at renter driver opp inflasjonen. Økonomer mener det faktisk fungerer helt motsatt, nemlig at høye renter kan redusere inflasjon.

Erdogan har også uttrykt skepsis til å ty til internasjonal hjelp i form av for eksempel Det internasjonale pengefondet.

Riktignok viser markedstall fra handel tirsdag morgen en svak styrking av liraen igjen. Noe som har fått enkelte analytikere til å trekke et lettelsens sukk.

Dessuten er det ikke snakk om en økonomi i resesjon. Ifølge Det internasjonale pengefondet IMF vil økonomien vokse med 4,4 prosent i år, ned fra 7 prosent i 20178.

Minnene fra valutakrisen i flere asiatiske land som fikk store problemer med fallende verdi på egen valuta på slutten av nittitallet, er fortsatt friske hos finansanalytikerne.

Den gangen hadde en rekke land betalingsproblemer etter å ha lånt store beløp i fremmed valuta, mens de hadde små reserver i egen valuta.

Dette er også viktige ingredienser i den pågående krisen i Tyrkia. Problemet går i første omgang ut på at landet får problemer med å ta opp nye lån for å rullere gjelden sin.

Frykten er at krisen i Tyrkia skal spre seg til andre land, som den gjorde den gangen.

Mandag opplevde flere andre fremvoksende økonomier at investorene solgte unna valutaen deres. Mens det på tirsdag var færre tegn til spredning.

Den europeiske sentralbanken ECB har advart mot europeiske bankers eksponering mot Tyrkia.

Dersom landet misligholder på deler av statsgjelden, vil bankene måtte ta til dels betydelige tap i en tid hvor mange fortsatt ikke er kommet seg helt etter forrige finanskrise.

Vesten trenger et sterkt Tyrkia

Mens det er fristende å riste på hodet av Erdogans bravado og rop om skitten spill fra fremmede makter, er Vesten avhengig av et velfungerende Tyrkia.

Nesten samtlige av landets naboer spiller en rolle i de heteste geopolitiske  konfliktene i nærheten av Europa.

Tyrkias geografiske beliggenhent fungerer i praksis som en vegg mellom de demokratiske landene i Europa og de autokratiske landene som kretser rundt. Etter at avtalen mellom EU og Tyrkia om migranter ble inngått har også antallet syriske flyktninger til Europa blitt drastisk redusert.

Men strategisk har Tyrkia i løpet av ganske få år gått fra å være et viktig medlem i NATO til å ha delte interesser med Iran, Syria og muligens også Russland.

Sist uke meddelte den tyrkiske avisen Hurriyet at Putin og Erdogan diskuterte økt rom for økonomisk og militært samarbeid. Det er ventet at den russiske utenriksministeren Sergei Lavrov gjester Ankara mandag og tirsdag. 

Mohamad El-Erian er kommentator og tidligere leder i en av verdens største obligasjonsforvaltere, PIMCO. Han mener man må se forbi de overfladiske problemene med valutaen. 

I en artikkel for Bloomberg peker han på at Tyrkia med Erdogans tendens til å sentrere makten rundt seg selv, har kommet i en situasjon hvor det blir gradvis mer og mer krevende å hente utenlandske investeringer.

Landet blir rett og slett mindre attraktivt blant vestlige investorer når det mister sine vestlige venner.

Samtidig øker anti-Amerikanismen i landet. En Pew-undersøkelse omtalt av Politico viser at 72 prosent av tyrkere nå anser USA som en reell sikkerhetsrisiko og at Trumps sanksjoner inngår som en del av kuppforsøket.

Mandag ble det avholdt møter mellom Trumps nasjonale sikkerhetsrådgiver, John Bolton, og folk fra den tyrkiske ambassaden i Washongton for å diskutere Brunson-situasjonen.

Ifølge kildene til Politico er synet i Ankara at Brunson viktig for amerikanerne frem mot neste valg fordi han kan sikre støtten fra den store gruppen evangeliske kristne.