Sosialdemokratenes leder i Danmark, Mette Fredriksen, fører en nokså knallhard asyl- og innvandringspolitikk. Det ser ut til å lønne seg.

Foto

 

Claus Rasmussen / Ritzau Scanpix / NTB scanpix

Danmark

Venstresiden vinner innvandringssaken

Publisert: 26. november 2018 kl 10.21
Oppdatert: 26. november 2018 kl 10.21

Mange ble overrasket da den lederen for de danske Sosialdemokratene, Mette Fredriksen, for et drøyt år siden lanserte en ny og rimelig knallhard asyl- og innvandringspolitikk. Fredriksen ble leder av partiet etter valgnederlaget i 2015.

Da Fredriksen la fram Sosialdemokratenes nye innvandringspolitikk, satt sosialdemokrater langt utenfor Danmark kaffen i halsen. Her hjemme ble for eksempel Fredriksen forslag om å opprette egne flyktningmottak i Afrika, tatt vel i mot – av Frp og Sylvi Listhaug.

Og hun er ikke redd for å si rett ut at «Europa er blitt et farligere sted» de seneste årene.

Vinner på tøff retorikk

Nå viser en fersk analyse at strategien har vært vellykket.

Sosialdemokratene har «tatt» velgere fra borgerlig side – og særlig på grunn av innvandringspolitikken.

Det er valgforsker og professor Kasper Møller Hansen ved Københavns Universitet som har laget en omfattende dybdeanalyse om velgerens mobilitet i Danmark siden det siste parlamentsvalget i valget i 2015. Analysen tar utgangspunkt i et gjennomsnitt av alle kvartalsvise meningsmålinger i Danmark side 2015, og viser at 60.000 danske velgere har gått fra blå side til venstre i dansk politikk. Sosialdemokratene har overtatt 34.000 av disse velgerne, mye på grunn av innvandringsspørsmålet.

Saken fortsetter under annonsen

Professor Kasper Møller Hansen sier til det danske ukemagasinet Mandag Morgen, at dersom Sosialdemokratene hadde vært tidligere ute med sin strenge innvandringspolitikk, kunne det politiske landskapet i Danmark sett helt annerledes ut.

– Da er det ikke sikkert at Dansk Folkeparti hadde blitt en maktfaktor, sier han.

Det koster å være kar

Men det koster å være tøff i klypa for Sosialdemokratene.

De velgerne partiet har vunnet fra blå side på grunn av innvandring, har falt ut igjen i «i den andre enden».

Disse har gått videre mot venstre – til Radikale venstre, Sosialistisk folkeparti eller til Enhetslisten.

– Men resultatet er uansett at den røde blokken har flertall, sier professor Møller Hansen.

Saken fortsetter under annonsen

– Innvandringspolitikken har hittil vært en sikker vinner for de blå partiene, men slik er det ikke lenger, sier han.

Etter det første sjokket over sitt danske søsterpartis endring av innvandringspolitikk, har også svenske og norske sosialdemokrater blitt tøffere i tonen. Her hjemme skapte det et visst oppstår da Arbeiderpartiets migrasjonsutvalg i september presenterte forslag til en ny flyktning- og asylpolitikk. Utvalgsleder Masud Gharahkhani, hadde i tiden før presentasjonen vært nokså høyt på banen i innvandringsdebatten, og den nye politikken ble da også sett på som en innstramming. Men like langt som danskene, har Ap ennå ikke beveget seg i «streng retning».

Foto

Masud Gharahkhani ledet Arbeiderpartiets migrasjonsutvalg her hjemme, og prøvde å kopiere dansken et stykke på veien. (Lise Åserud / NTB scanpix)

Skifter parti men ikke side

Selv om innvandring har skapt mest debatt i dansk politikk de siste årene, er det helse og velferdsspørsmål som ifølge undersøkelser er den viktigste saken for danske velgere. Verdispørsmål om fordeling er derfor den andre store saken som flytter velgere i Danmark i dag, ifølge analysen Mandag Morgen omtaler.

Men det er ikke så mange velgere som vandrer over blokkene. Ved valget i 2015 skiftet hele 42 prosent av velgerne parti, men kun 2,5 prosent av dem gikk mellom blokkene. De aller fleste holder seg dermed til enten blå eller rød side av politikken, men bytter parti «innbyrdes» i de to blokkene, forteller Møller Hansen.

Politikerne er imidlertid klar over viktigheten av å vinne «innvandringssaken».

Saken fortsetter under annonsen

Derfor spår Mandag Morgen at innvandringsspørsmålet vil være avgjærende i det femte valget på rad i dansk politikk.

Valget kommer i 2019, men regjeringen har ennå ikke fastsatt en dato. Etter dansk lov må valget finne sted senest fire år etter siste valg, og deadline blir dermed 19. juni 2019.