Skolefagene er så overfylte at de gir overfladisk læring, ifølge ekspertutvalg. Nå er forslagene til hva som kan kuttes ut i fagene klare.
Utvalg vil ha mindre idrett, norrønt og religionshistorie i norsk skole
Eldre litteraturhistorie, norrøne språk, rettslære, elektrolyse, jordas indre krefter, musikkteori, ernæringslære, kunsthistorie og forbrukerrettigheter. Det er noen blant en rekke temaer som faggrupper mener norske skolebarn med hell kan lære mindre om fremover.
Gruppene har hatt som mandat å kutte i fagene for å gi rom for mer dybdelæring og forståelse. Tirsdag legger de fram sine forslag til hva de mener bør være kjerneelementene i hvert fag, det vil si det viktigste i faget, og hva de mener kan prioriteres ned eller kuttes ut. Utdanningsdirektoratet (Udir) forventer debatt og reaksjoner.
– Vi forventer at noen vil savne ting som er tatt ut, men det er nødvendig å prioritere for å få tid til å lære det viktigste. Vi ønsker en debatt om vi har gjort de prioriteringene som er nødvendige for å legge til rette for dybdelæring, sier seniorrådgiver i Udir, Dag Johannes Sunde, til NTB.
2.800 innspill
Det var det regjeringsoppnevnte Ludvigsen-utvalget som i 2015 ordinerte kraftig slanking av skolefagene. Fagene i den norske skolen er tynget av stofftrengsel og gir barna en for overfladisk læring, var diagnosen. Direktoratet satte i gang arbeidet høsten 2016 og opprettet egne faggrupper for hvert fag. I tillegg til mandat om å kutte, fikk arbeidsgruppene i oppdrag å bake tre nye tverrfaglige tema inn i alle fag: Demokrati og medborgerskap, bærekraftig utvikling og folkehelse og livsmestring.
Gruppene har delt sine skisser på nett og bedt om innspill underveis. Totalt 2.800 innspill har kommet inn, skyhøyt over det normale antall høringsinnspill til direktoratet.
Sunde sier det store engasjementet er forståelig siden fornyelsen berører hver enkelt lærer og hvordan han eller hun skal legge opp undervisningen i klasserommet, samt alle landets skoler og skoleeiere.
Vil fjerner teori
Musikk, kunst og håndverk og kroppsøving er blant fagene hvor det foreslås store endringer.
I både musikk og kunst- og håndverk tones fokuset på teori kraftig ned for å gi elevene mer tid til praktisk utfoldelse.
– I musikk skal elevene få mer tid til å spille og lage musikk, og musikkprogrammering kommer inn som et viktig tema. I kunst og håndverk ønsker man at elevene skal bruke hendene mer og jobbe mer med materialer og verktøy, sier Sunde.
I kroppsøving foreslår gruppen å få gjøre faget mindre idrettsrettet, slik at det blir et fag hvor ikke bare de idrettsaktive elevene trives. Det foreslås mer vekt på bevegelsesaktiviteter og lek, og at innsats skal telle mer enn om man løper fort eller er god i ballsport.
Også naturfag og mat og helse foreslås å gjøres til mer praktiske fag med mer vekt på henholdsvis utforskning av naturen og praktisk matlaging.
– Har ikke plass til mer
Samfunnsfaget er det faget hvor flest enkelttemaer foreslås å kuttes helt, blant dem rettslære, forbrukerrettigheter, personlig økonomi, jordas indre krefter og bedriftsøkonomi.
I KRLE foreslår faggruppen å gå vekk fra å strukturere faget etter de store religionene og heller diskutere de ulike religionene knyttet til ulike kjernetemaer i faget. Historiedelen ved religionene bør også nedprioriteres til fordel for et samtidsfokus, foreslås det.
Tradisjonell litteratur- og kulturkunnskap foreslås å tones ned i språkfagene.
Utkastene legges nå ut på udir.no, med frist for å gi tilbakemelding innen 17. april. Sunde presiserer at det ikke er mye rom for å foreslå flere ting inn.
– Alle vil ha ting inn, men vårt mandat er å kutte noe ut og vi har mer enn nok inne som det er.
Til høsten starter arbeidet med å utarbeide nye lærerplaner. De nytrimmede fagene skal etter planen se dagens lys høsten 2020.
Fagene i norsk skole skal fornyes og slankes for å gi rom til mer dybdelæring. Dette er de viktigste endringene som foreslås i hvert fag:
-
Nedprioritere deler av det kulturhistoriske stoffet, som norrønt språk, eldre språk- og litteraturhistorie
-
Mer vekt på at elevene skal utvikle utforskende ferdigheter, samt digital dømmekraft
-
Begrepet «kreativ tekst» er fjernet for å understreke at kreativitet kan være en del av alle teksttyper eller sjangere.
-
Mer vekt på at elevene skal få utvikle utforskende ferdigheter.
-
Tydeligere at opplæringen skal ta utgangspunkt i en digital fremtid. Elevene skal lære å bruke digital språk- og kommunikasjonsteknologi.
-
Kultur-, samfunns- og tradisjonsdelen av faget er ikke et eget kjerneelement, men integrert i flere av kjerneelementene så elevene skal sette kulturdelen inn i en større sammenheng.
-
I samisk som andrespråk er kultur,- samfunns- og tradisjonsdelen av faget noe redusert.
-
Algebra har fått større plass og skal sammen med tall og tallforståelse være grunnmuren i faget.
-
Større fokus på arbeidsmetodene i faget
-
Programmering innføres som et verktøy i faget
-
Ingen enkeltemner tas helt ut, men faget er omorganisert for å styrke elevenes forståelse.
-
Det er tydeligere prioritert når i løpet elevene skal jobbe med de ulike områdene.
-
Gå vekk fra å strukturere faget etter de fem store religionene
-
Faget skal strukturers tematisk med vekt på å utforske og forstå
-
Historiedelen ved religionene nedprioriteres til fordel for et samtidsfokus
-
Filosofihistorie er nedprioritert til fordel for undring og filosofisk og etisk refleksjon.
-
Mer vekt på at naturfag skal være et praktisk fag
-
Elevene skal i større grad utforske og oppleve naturen og lære gjennom eksperimentering og opplevelser.
-
Programmering er tatt inn
-
Mer fokus på sammenheng og dybdelæring, mindre på detaljer. Deler av dagens kompetansemål som f.eks. redoksreaksjoner og elektrolyse.
-
Tradisjonell litteratur- og kulturkunnskap tones ned til fordel for interkulturell kompetanse
-
Mer vekt på engelsk som arbeidsspråk
-
Mer vekt på bruk av teknologi
-
Et mer praktisk og mindre teoritungt fag enn før
-
Faget er tydeligere på at elevene skal lære et håndverk
-
Fokuset på kunsthistorie er fjernet. Større vekt på at elevene skal få arbeide med materialer og verktøy
-
Musikkhistorie er tonet kraftig ned for at elevene skal få mer tid til å utøve, lage og oppleve musikk
-
Musikkprogrammering løftes fram. Elevene skal lære grunnleggende musikkteknologi for å kunne skape og uttrykke musikk
-
Et mindre idrettsrettet fag enn før.
-
Mer vekt på bevegelsesaktiviteter og bevegelsesglede som kan motivere til en aktiv livsstil livet ut
-
Økt fokus på kroppslig læring, lek og øving
-
Mer vekt på uteaktiviteter og naturferdsel
-
Et mer praktisk fag med vekt på å lage mat
-
Legge bedre til rette for skaperglede og utforskertrang
-
Mindre vekt på teoretisk ernæringslære og forbrukerlære
-
Geografi, historie og samfunnskunnskap vil ikke videreføres som egne hovedområder, men ivaretas som integrerte deler
-
Mer vekt på metoder og tenkemåter, ikke bare kunnskap
-
Fjerner temaene rettslære, forbrukerrettigheter, personlig økonomi*, jordas indre krefter og bedriftsøkonomi.
-
(*Personlig økonomi er foreslått flyttet til det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring)
-
I geografi blir temaer som ikke tar utgangspunkt i skjæringspunktet mellom natur og samfunn, nedprioritert.
(kilde: Utdanningsdirektoratet )
