Næringslivets tre beste klimatiltak

I forrige uke skrev Dagens Perspektiv om Norges fem beste klimatiltak på kommunenivå, en pris som deles ut under årets Zerokonferanse som går av stabelen neste uke. 

Nå er det altså næringslivets tur, og tre bedrifter er nominert til årets utgave av Næringslivets klimapris.

Se tiltakene nedenfor.

Anleggsforhandleren Pon Equipments er nominert for utviklingen av utslippsfrie gravemaskiner, Yara og Kongsberggruppen for verdens første elektriske og selvdrevne containerskip, og Tine for sin helhetlige innsats for bærekraftig virksomhet. 

– Vi har lenge jobbet med bærekraftige klimatiltak i vår verdikjede og virksomhet, så det er veldig gledelig og gøy å bli nominert til prisen, sier Bjørn Malm, bærekraftsleder i Tine.

– Det er inspirerende å se at målrettet arbeid over tid bærer frukter i form av en eventuell klimapris.

Fra kumøkk til kukraft

Malm trekker frem kukraft-satsningen som en sentral del av bedriftens sirkulære strategi.

Kukraft-prosjektet går ut på å samle inn kumøkk fra bønder som blir til biogass-drivstoff Tine bruker til transport i vårt lamgstrakte land. Dette hjelper i sin tur bøndene med å kvitte seg med gjødsel som avgir klimagass. 

Når biogassen blir produsert får bøndene tilbake en biorest som kan brukes som gjødsling. 

Foto

SIRKULÆR STRATEGI: Det er viktig å ha gode klimatiltak gjennom hele verdikjeden, mener bærekraftsleder i Tine, Bjørn Malm. (Foto: Tine)

– Det er en utrolig fin sirkulær løsning og et spennende prosjekt for å få ned klimautslipp, sier Malm.

I tillegg har Tine jobbet for å bruke fornybart materiale i produktemballasjen og satser på bruk av fornybar plast.

Sirkulær profil

Malm understreker at det er viktig for firmaet å ha en bærekraftig produksjon langs hele verdikjeden. Tine jobber derfor både med kutt i egne og forbrukernes svinn. 

– Et av de viktigste klimatiltakene vi kan bidra med er å oppfordre forbrukerne til å bruke produktene våre ordentlig. Det er viktig å ikke bare se på datomarkeringen, men også lukte og smake på produktet før man eventuelt kaster det. 

– Det er ganske mye klimagassutslipp knyttet til å produsere en liter melk. Hvis du kaster den ut eller det blir svinn av det så er det jo bortkastet energi og bortkastet CO2-utslipp, sier han.

Tørkesommeren var øyeåpner

Mange bønder fikk også personlig merke klimaendringene både på kroppen og i produksjonen denne sommeren, noe Malm mener har gitt økt motivasjon til å jobbe for gode klimaløsninger. 

– De siste årene har vist at når man lever av jordbruk er man nødt til å ta vare på det også, i enda større grad. Oppmerksomheten om miljøet blant bønder har blitt mye høyere de siste årene, sier han.

– Og så blir det spennende å se om vi faktisk ender opp med prisen da. 

Prisen deles ut av NHO, NTNU og Miljøstiftelsen Zero. I fjor vant Elkem Solar for energieffektiv solcelleproduksjon.