LOs sjeføkonom, Roger Bjørnstad, og NHOs sjeføkonom, Øystein Dørum, kom til forskjellig konklusjon i spørsmålet om redusert inflasjonsmål for sentralbankens rentesetting. Hensynet til arbeidsmarkedet veier inn.
Terje Pedersen / NTB scanpix
«Tiden for særnorsk lønnsutvikling forbi»
Tirsdag kveld stemte Krf med venstresiden og mot regjeringens vedtak om å innfase et nytt inflasjonsmål.
Det var allerede innført en forskrift som sa at sentralbanken skulle sette renten basert på et mål om at prisveksten, eller inflasjonen, på sikt skal ligge på 2 prosent i året.
Dette er et utbredt inflasjonsmål i andre vestlige land.
Det hersker for tiden uklarhet om regjeringen faktisk bli nødt til å endre målet tilbake til 2,5 prosent som det har ligget på siden 2001.
Så langt har ikke Stortinget instruert regjeringen.
– Det viktige for KrF i denne saken er at regjeringen har myndighet til å fastsette inflasjonsmålet, noe de har gjort i forskriften som er vedtatt, sier Ropstad til VG onsdag ettermiddag.
Effekten på renten er heller ikke ventet å bli merkbar på kort sikt, men kronen svekket seg da nyheten ble allment kjent.
«Tiden for særnorsk lønnsutvikling forbi»
Større endringer forventet i hvert fall ikke sentralbanksjef Øystein Olsen da han tok til orde for lavere inflasjonsmål i en uttalelse tidligere i år.
Sjeføkonom i NHO, Øystein Dørum, var fornøyd med justeringen ned til 2 prosent.
Han pekte i februar på at innfasingen av oljepenger er over, og da er det ikke lenger riktig å sikte mot en høyere prisvekst i Norge enn i landene rundt oss.
«Dermed er også tiden for særnorsk lønnsutvikling forbi», skrev han i sin kommentar.
Til VG sier han nå at Krfs avgjørelse om å gå med venstresiden er Stortingsregjereri som får store følger for kronekursen.
LO advarte mot lavere inflasjonsmål
Sjeføkonom i LO, Roger Bjørnstad, var skuffet over at regjeringen i første omgang satte ned målet. Han fryktet at det skulle gå ut over konkurranseevnen.
Slik han ser det kan lavere inflasjonsmål føre til høyere renter og sterkere kronekurs, begge deler slår hardt inn i eksportrettet industri.
«Det må ikke framstå som legitimt for sentralbanken å overdrive faren for en mulig inflasjonseffekt på bekostning av sysselsettingen, som er det overordnete målet for den økonomiske politikken», het det fra LO.
Inflasjonsmål ble innført i en rekke sentralbanker i moderne tid fordi man mente at rentesettingen kunne bidra til mer stabil økonomisk vekst hvis den tok høyde for svingninger i prisveksten og forsøkte å dempe disse svingningene.
