Dårlig samarbeid mellom fastleger og sykehusleger setter pasientsikkerheten i fare

Mer enn hver fjerde fastlege henviser jevnlig pasienter til spesialisthelsetjenesten selv om de ikke forventer noen medisinsk nytte av det, viser Riksrevisjonens undersøkelse, som ble offentliggjort tirsdag.

Samtidig erkjenner hver tredje sykehuslege at de jevnlig tar inn pasienter til utredning selv om det framgår av henvisningen at pasienten ikke burde vært henvist.

– En slik ressursbruk innebærer en risiko for at de pasientene som trenger det, må vente lenger på nødvendig behandling, sier riksrevisor Per-Kristian Foss i en pressemelding.

650 sykehusleger som vurderer og prioriterer henvisninger innenfor utvalgte fagområder, og nesten 700 fastleger har besvart hver sin spørreundersøkelse.

Mellom 80 og 90 prosent av sykehuslegene opplever jevnlig at henvisninger fra fastlegene ikke inneholder den informasjonen de trenger, og halvparten av sykehuslegene opplever jevnlig at det ikke kommer klart fram av henvisningen hvorfor pasienten har behov for spesialistbehandling.

– De fleste fastleger skriver gode henvisninger, men enkelte leger skiller seg negativt ut, sier Foss.

Han mener det skyldes at fastleger og sykehusleger ofte ikke samarbeider godt nok om henvisningene, og har i mange tilfeller ulik forståelse av hva som er nødvendig informasjon i en henvisning.

Norsk forening for allmennmedisin, ved leder Petter Brelin, mener rapporten fra Riksrevisjonen er god. Han viser spesielt til punktet i rapporten som sier at de fleste fastleger skriver gode henvisninger.

At det også skrives henvisninger som ikke er av medisinsk nytte, mener han kan forklares på mange måter.

– Det betyr ikke nødvendigvis at de er unødvendige henvisninger. Med medisinsk nytte mener vi en ny diagnose eller endret behandling. Men noen ganger henviser vi for å få en spesialisterklæring, for eksempel til Nav eller forsikringsselskapet - som forlanger dette selv om fastlegen har gjort en grundig jobb. Det kommer ingen medisinsk nytte av det. Andre ganger er enkelte pasienter litt utrygge på det fastlegen gjør, og trenger bekreftelse fra en spesialist.

– Så andre etater, som Nav, skaper unødvendig mye byråkrati i helsetjenesten?

– Det kan jeg svare et klart og entydig «ja» på, slår Brelin fast.

Bekymring

Manglende informasjon i henvisningene kan ha konsekvenser både for prioriteringen av pasienter i spesialisthelsetjenesten og for om nødvendig behandling blir påbegynt til rett tid.

Hele 40 prosent av sykehuslegene sier de er bekymret for at de prioriterer feil på bakgrunn av henvisningene.

Riksrevisjonen mener henvisningene i langt større grad må tilpasses spesialhelsetjenestens behov fremover.

Uklare ansvarsforhold

Selv om fastlegeforskriften gir kommunene et tydelig ansvar for å sørge for god henvisningspraksis hos fastlegene, viser undersøkelsen at mange kommuner ikke mener at de har et slikt ansvar.

Foss mener departementet bør undersøke hvordan det kan støtte kommunene bedre i dette arbeidet.

Også innen psykisk helsevern er hersker det usikkerhet rundt hvem som har hvilket ansvar, viser undersøkelsen. I loven har kommunene og spesialisthelsetjenesten et felles ansvar for å tilby tjenester til personer med psykiske lidelser.

Likevel svarer to av tre fastleger at de og sykehuslegene har ulik forståelse av når det er behov for spesialisthelsetjenester innenfor psykisk helsevern. Like mange av sykehuslegene som arbeider innen psykisk helsevern, mener det samme.

Dette tyder ifølge Riksrevisjonen på at det er uklart hvilke tilstander som faktisk gir denne pasientgruppen rett til spesialisthelsetjenester.

– Etter Riksrevisjonens vurdering er det alvorlig at kommuner og helseforetak ikke har avklart godt nok hvordan tilbudet til denne pasientgruppen best kan innrettes, sier Foss.