PST-sjef Benedicte Bjørnland presenterer sin trusselvurdering for 2018 tirsdag ettermiddag. T.v. justisminister Sylvi Listhaug.
Ole Berg-Rusten / NTB scanpix
Spionasje vil være den største trusselen mot Norge
Rapporten som ble lansert tirsdag viser at en stor del av trusselbildet vil formes av den sikkerhetspolitiske utviklingen og hvordan denne påvirker nære allierte og norske nærområder.
«I tillegg er flere europeiske land utsatt for alvorlige terrortrusler. Dette er trusler som vil prege europeisk kontraterrorarbeid gjennom det kommende året,» heter det i rapporten.
Spionere på beredskapen
Virksomheter innen norsk forsvars- og beredskapssektor, statsforvaltning, forskning og utvikling samt virksomheter innen kritisk infrastruktur, er å anse som særskilt utsatte etterretningsmål.
Flere lands etterretningstjenester har interesser innenfor disse områdene og vil kunne utføre handlinger til skade for Norges interesser. Russisk etterretningsvirksomhet vurderes fortsatt å ha størst skadepotensial. I tillegg vil andre lands tjenester, deriblant kinesiske, kunne utføre uønsket og skadelig virksomhet.
For å få tilgang til verdier innenfor de mest utsatte virksomhetene vil etterretningstjenestene benytte en rekke ulike metoder. I 2018 forventer vi at enkeltpersoner blir forsøkt rekruttert som kilder og agenter, og at norske virksomheter blir utsatt for kartlegging og nettverksangrep.
I tillegg vil beslutningsprosesser bli forsøkt påvirket og undergravet, og norske virksomheter bli utsatt for forsøk på ulovlig anskaffelse av kunnskap og teknologi.
Vil rekruttere i Norge
Utenlandske etterretningstjenester vil også det kommende året forsøke å rekruttere personer i Norge med tilgang til skjermingsverdige norske verdier. Rekruttering av kilder og agenter er en kjerneoppgave for enhver etterretningstjeneste.
Flere lands etterretningstjenester har stasjonert personell i Norge, som har slik rekruttering som hovedoppgave.
- LES OGSÅ: Fem trusler for verden i 2018
Målsettingen for disse tjenestene er å rekruttere innsidere med direkte tilgang til etterspurt informasjon. En tjeneste kan imidlertid også rekruttere personer med et stort kontaktnettverk, men som kun har indirekte tilgang til relevant informasjon.
I slike tilfeller vil medarbeidere i en virksomhet kunne formidle informasjon til en agent, uten å være klar over at dette er styrt av en etterretningstjeneste. PST skriver at slik aktivitet er svært krevende å avdekke. En indikasjon, som medarbeidere i utsatte virksomheter kan merke seg, er dersom en kollega, kontakt eller bekjent etterspør sensitiv informasjon som ikke er en naturlig del av vedkommendes arbeidsportefølje.
Sensitive personopplysninger
Innsidere vil i mange tilfeller være etterretningstjenesters beste inngang til skjermingsverdige norske verdier. Dette gjelder blant annet verdier som politiske og økonomiske strategier, teknologi og forskning, registre og sensitive personopplysninger, bank og finans samt informasjon om norsk forsvar, beredskap og kritisk infrastruktur.
Ved rekruttering av kilder og agenter vil etterretningsoffiseren innledningsvis forsøke å etablere et personlig og vennskapelig forhold til personer innenfor virksomhetene. Som regel vil offiseren da ha en dekkstilling og et påskudd som gjør det naturlig å ta kontakt.
PST ser at etterretningsoffiserer særlig benytter åpne seminarer og konferanser innen temaer som sikkerhetspolitikk, nordområdepolitikk, teknologi og innovasjon, som arenaer for å etablere slike kontakter. Vi forventer at disse arenaene vil være aktuelle også i 2018.
På et senere tidspunkt i rekrutteringsprosessen vil etterretningsoffiseren foretrekke å kommunisere på tomannshånd. Gjennom ulike former for kultivering vil offiseren for eksempel forsøke å få sitt objekt til å stå i takknemlighetsgjeld, som offiseren kan utnytte videre i rekrutteringen.
Etterretningsoffiseren vil også kunne komme med tilsynelatende uskyldige forespørsler for å teste villigheten til å utføre oppdrag. Dersom etterretningsoffiseren etter hvert også tilbyr økonomisk godtgjøring, kan man være i ferd med å utvikle et forhold til etterretningsoffiseren det kan være vanskelig å komme ut av.
Presses til å samarbeide
Etterretningstjenester har betydelig større handlefrihet til å rekruttere nordmenn som oppholder seg i utlandet. Ikke minst vil nordmenn som oppholder seg i land med autoritære regimer der sikkerhets- og etterretningstjenestene har en sterk og dominerende posisjon, være særlig utsatte.
Her kan tjenestene overvåke og gjennomsøke bolig, hotellrom, bagasje og elektroniske medier, på jakt etter informasjon eller forhold som kan utnyttes. Tjenestene har i tillegg mulighet til å skape kompromitterende situasjoner som senere kan utnyttes for å presse en person til å samarbeide.
Flere lands sikkerhets- og etterretningstjenester har dessuten makt og myndighet til å legge betydelig press på eget lands borgere som jobber i Norge.
PST kjenner til flere tilfeller der personer, som enten før de flyttet hit eller ved senere besøk til hjemlandet, er forsøkt presset til å spionere for hjemlandet. I enkelte land er privatpersoner så vel som bedrifter, organisasjoner og statlige virksomheter forpliktet til å samarbeide med landets etterretningstjenester.
