Slik kan Norge bli en digital stormakt

Digitaliseringen gir mange muligheter for et land som Norge, men vi kan ikke bli best på alt.

Det mener Digital 21, et utvalg nedsatt av regjeringen for å undersøke nettopp hvilke muligheter og utfordringer teknologi som kunstig intelligens og stordata gir for norsk næringsliv.

Og skal Norge følge med i teten, må myndighetene ta en helt sentral rolle i det videre arbeidet. De aller fleste av det 64 anbefalte tiltakene handler om hva det offentlige kan gjøre for å styrke arbeidet med digitaliseringen i næringslivet.

• Digitalisering Eksperter gir regjeringen 64 IT-tips

Men ett ord går igjen. Her henter rapportens forfattere, som alle har lang fartstid fra IT-bransjen og foreningene som jobber for å fremme bransjen politisk, frem ting forvaltningen har hørt mange ganger før: Det må jobbes mer på tvers av forvaltningsområdene og kunnskapsområdene.

Historisk har dette vist seg utfordrende for en forvaltning delt inn i sektorer.

Foto

Norges fremste næringer kan alle dra nytte av digitale teknologier som maskinlæring og sensorer. Kilde: Digital 21.

Sterk sentral styring

Ifølge Digital 21 ligger løsningen i å føre tverrgående prosjekter som involverer størstedelen av forvaltningen. Oppskriften er altså å prøve litt hardere enn før og med litt sterkere virkemidler.

Digital 21 anbefaler tre hovedgrep i offentlig forvaltning:

• Regimet for innovative anskaffelser må styrkes og faktisk tas i bruk

• Det er behov for en digital regelvask og forenkling

• Offentlige data skal som hovedregel være tilgjengelige for næringsutvikling

Behovet for nye organisatoriske løsninger er åpenbare, kanskje også nye verktøy. Digital 21 har tro på en sterkere samling av innsatsen sentralt i form av en nasjonal «chief digital officer» med tverrdepartemental myndighet.

I første omgang foreslås det å legge denne rollen til regjeringens digitaliseringsutvalg. Dette er et utvalg bestående av alle statsrådene og ledet av statsminister Solberg selv.

Men det vil ikke være nok. Det bør også etableres en egen offentlig virksomhet, «en integratormyndighet», som har ansvaret for å samordne arbeidet med å gjøre reguleringer mer digitaliseringsvennelige, mener Digital 21 som samtidig foreslår at regjeringen forlenger utvalgets mandat og gjør det til et permanent strategisk organ. Lignende grep er allerede gjort i oljebransjen og innen bygg- og anlegg.

Kompetansejobben ikke over

De siste årene har satsingen på IKT-utdanninger begynt å gi resultater. På de siste oversiktene fra samordna opptak er IKT-studier i vekst etter at antallet studieplasser også er økt.

Men utvalget mener vi ikke er i nærheten av der vi burde være når det kommer til digital spisskompetanse. Faktisk advares det mot et voksende kompetansegap. Abelias undersøkelser tyder blant annet på at mangelen på ferdigheter i stordata-analyse og sikkerhetskompetanse er mest prekær akkurat nå.

Digital 12 løfter fagskolene som de mener fortjener skryt for sine fleksible og yrkesrettede utdanningstilbud. Behovene endres raskt, og fagskolene har vist seg relativt tilpasningsdyktige. Ifølge rapporten fyller det blant annet en viktig rolle ved å etter- og videreutdanne elever som vil bli IKT-spesialister.

Utvalget peker på tre muligheter på kompentanseområdet:

• Samarbeid med de næringslokomotivene som allerede har velutviklede interne opplæringsprogrammer

• Støtte fagskoler som har vist evne til å etablere relevante, yrkesrettede utdanningstilbud innenfor IKT og digital kompetanse, til å oppskalere sine tilbud

• Etablere fleksible utdannings- og opplæringspakker

Samtidig tas det til orde for å etablere et partnerskap, med basis i trepartssamarbeidet, for organisering, tilrettelegging og ressursmobilisering.