Skyggeøkonomien er på retur

Europeiske myndigheter har gjort fremskritt i kampen mot forskjellige typer svart arbeid, skattesnyteri og svindel.

Det går frem i en en ny stor gjennomgang av forskjellige lands såkalte skyggeøkononomi - den delen av økonomisk aktivitet som foregår utenfor myndighetenes øyne.

Det er forskeren Dominik H. Enste ved Köln Universitet i Tyskland som har gjort sammenstillingen.

Mens en stor undergrunnsøkonomi er et problem av de åpenbare grunnene som følger når noen ikke bidrar til fellesskapet, kan det også være en katalysator for institusjonell endring - og bidra med økonomisk vekst, hevder forskeren.

Han mener det går et skille i folks bevissthet i typer uetisk adferd som ofte havner i sekkeposten sort økonomi.

«Skatteunndragelse av de rikeste og ulovlige ansettelser, skaper ofte overskrifter og offentlig indignasjon, mens svart arbeid og ulovlig ekstra kveldsarbeid, synes å være ting som mange lever greit med» skriver han og viser til spørreundersøkelser i flere land, inkludert i Norge, som har vist at rundt halvparten av oss både tolererer og kunne deltatt i det siste.

«I Tyskland har 90 prosent av husholdninger med innleid hjelp skaffet seg denne på ulovlig vis».

Ifølge Ente er det skatter og tunge reguleringer som er blant de viktigste grunnene til at noen land får større undergrunnsøkonomier enn andre.

I Øst-Europa er hovedårsaken mangelen på stabile institusjoner.

Norge høyt på listen

Norge er blant de vestlige landene som fortsatt troner på toppen med en skyggeøkonomi på 15,8 prosent av BNP.

Det tilsvarer om lag 430 milliarder kroner i året.

Det er som Sverige, men langt foran land som Storbritannia som har 11,2 prosent og USA med 7,4 prosent av økonomien utenfor synet.

Fortsatt er det øst-europeiske land som dominerer øverst på listen. Helt på topp er Bulgaria med en sort økonomi på 34,2 prosent av landets BNP.

Samtidig er det klart at andelene har falt siden 2003 i alle land. Her er det ikke tall fra Norge, men i Tyskland har den sorte delen av økonomien gått fra 17 til 11 prosent på disse femten årene.

I Italia er nedgangen enda sterkere, fra 26 prosent i 2003 til 19 prosent i dag.

Holdningsendringer funger best

Ente peker på at myndighetene vet hva som fungerer og hva som ikke fungerer i kampen mot den sorte økonomien.

Det som ikke fungerer, er å høyere bøter. Det spiller nesten ingen rolle, ifølge Ente. Da er det bedre å satse på holdningsendringer og verdier.