Skuffende satsing på bioenergi

Stortinget sluttet seg i 2008 til regjeringens mål om å øke produksjon og bruk av bioenergi med inntil 14 terawattimer (TWh) innen 2020. Dette tilsvarer cirka 10 prosent av norsk el-produksjon i 2016.

Ifølge Riksrevisjonens siste gjennomgang var det en alt for optimistisk målsetning.

For veksten i forbruket av bioenergi har gitt et et betydelig mindre klimabidrag enn det ressurspotensialet i Norge gir mulighet til.

I 2014 ble ressurspotensialet i Norge beregnet til 21 TWh per år, der skog er den største kilden.

Gjennomgangen som tar for seg årene 2008 til 2017 viser at årsforbruket av bioenergi kun økte med 1,6 TWh, mens det i klimameldingen i 2007 ble forventet å øke med inntil 14 TWh.

– Økt bruk av bioenergi er en del av omleggingen fra fossil til fornybar energi med sikte på å redusere utslipp av klimagasser og dempe global oppvarming. I tillegg gir det mulighet for mer næringsvirksomhet i distriktene og å styrke forsyningssikkerheten i energisektoren, framholder Foss.

Det eneste som har økt er bruken av biobrensler innen veitransport. Men dette er i hovedsak importert drivstoff.

I sum kommer Riksrevisjonen tli at biodrivstoff som har erstattet fossilt drivstoff, anslås å ha redusert norske utslipp av klimagasser med bare én prosent.

Dermed er konklusjonen klar: Myndighetenes virkemidler for økt bioenergi har gitt svake resultater.

Gjennomgangen viser også at:

• Virkemidler som kan fremme produksjon og bruk av bioenergi forvaltes av flere departementer og virksomheter, og det er ikke gjennomført noen samlet vurdering av hvor effektive virkemidlene er.

• I 2008–2016 har investeringstilskudd fra Enova og Innovasjon Norge bidratt til å øke årsforbruket av bioenergi innen varmeproduksjon med 3,5 TWh.

• Omsetningskravet for biodrivstoff til veitransport, kombinert med avgifter, økte bruken fra 1,6 TWh i 2015 til 3,9 i 2016.

Myndighetene har ikke samordnede mål

Riksrevisjonen savner et samordnet mål og en omforent strategi for å øke produksjonen av bioenergi.  Gjennomgangen viser at de involverte departementene – Olje- og energidepartementet, Landbruks- og matdepartementet, og Klima- og miljødepartementet – ikke har avklart hvor mye vekt det skal legges på målet om økt produksjon av bioenergi sett opp mot målene for energiforsyning og klima.

– Vi ser at både mål, strategier og virkemidler er lite samordnet. Det er ikke gjennomført noen samlet vurdering av hvor effektive virkemidlene er, og det er ikke avklart hvor mye vekt det skal legges på økt produksjon og bruk av bioenergi sett opp mot andre mål for energiforsyningen og klimatiltak, konstaterer Foss.

Dermed kan endringer i virkemidler og utydelige signaler ha hemmet økt produksjon av bioenergi.

Det er også andre årsaker. Vedvarende lave kraftpriser, elsertifikatordningen og nedleggelser i treforedlingsindustrien har svekket muligheten for økt produksjon og bruk av bioenergi, går det frem av rapporten.

Departementene har ikke vurdert og tilpasset sin innsats i lys av utviklingen i ressursgrunnlaget og endrede markedsforhold.

Riksrevisjonen anbefaler Olje- og energidepartementet, Klima- og miljødepartementet og Landbruks- og matdepartementet å evaluere resultatene for satsingen på henholdsvis bruk og produksjon av bioenergi og identifisere de mest effektive virkemidlene.

Storstilt satsing på biodrivstoff

I disse dager pågår kampen om Norske Skog. En gruppering ledet av den norske investoren Jens Ulltveit-Moe skal fortsatt være blant de som kan vinne budkampen, selv om de siste meldingene peker på at Oceanwood-konsortiet ledet av Aker fortsatt er høyaktuelle.

Avgjørelsen kan få store konsekvenser for satsingen på bioenergi og biodrivstoff i Norge. Ullveit-Moe ønsker å omdanne Norske Skogs fabrikker, som i dag i stor grad lager papir, til å produsere produkter basert på biomasse - som biodrivstoff.