Skal kutte 7 prosent for å finansiere nybygg og IKT

– Vi kan ikke fortsette som i dag.

Det sier økonomidirektør i Helse Midt-Norge Anne Marie Barane, som denne uken holdt et innlegg under Dagsmøte om helseøkonomi i regi av Norsk sykehus og helsetjenesteforening.

Barane mener vi må forvente at økonomi og tilgangen på personell ikke vil øke like mye som behovet for helsetjenester i årene fremover.

• BAKGRUNN | Helsevesenet har fire mål og to løsninger

Hennes oppgave er å balansere budsjettet i en region som har planer om å investere 20 milliarder kroner frem mot 2030.

Av disse skal halvparten gå i nye bygg, mens andre andre halvparten går med til store IKT-satsinger, blant annet Helseplattformen.

Plattformen eies av Trondheim kommune sammen med helseregionen. Alle de 84 kommunene i regionen har en opsjonsavtale om å tre inn i løsningen.

– Hvis alle blir mer, får 57.000 ansatte nye digitale verktøy og de 720.000 innbyggerne i regionen helt nye muligheter til å delta i egen pasientjournal, sier Barane.

Finansieres med kutt

Investeringene skal finansieres gjennom kostnadskutt på 7 prosent på den totale omsetningen. Det tilsvarer 1,5 milliarder kroner i året.

Siden en større omlegging på politisk hold i 2006 da Sylvia Brustad var helseminister, har alle de store regionene styrt mot overskudd på driften - også Helse Midt-Norge.

Likevel er et kutt på 7 prosent svært ambisiøst.

Det kan se ut til at man også er kommet litt dårlig ut fra start.

– I år har vi et merforbruk på lønn kombinert med lavere aktivitet enn planlagt. Vi starter 2019 med for høyt kostnadsnivå. Og vi har for høye lønnskostnader, sier Barane.

Beregninger har vist at dersom regionen skal opprettholde en positiv likviditet - altså ha nok penger på konto til å takle alle løpende kostnader uten å ta opp nye lån, er det en stram line som skal balanseres.

Dersom institusjonene i regionen bare klarer halvparten av «omstillingskravet», blir det fort røde tall.

Barane håper de vil klare å kutte det hun omtaler som «dårlige kostnader» eller som vi andre kaller sløsing.

– Jeg håper på mindre dobbeltarbeid når Helseplattformen er oppe og står. I dag finnes det eksempler på at samme informasjon legges inn flere ganger i flere systemer, sier hun.

De største gevinstene tror hun likevel ligger i fellesrommet mellom kommunehelsetjenesten, de private aktørene og spesialisthelsetjenesten.