Siden 2005 har dessertgenerasjonen fått fem ganger mer enn alenemoren

I perioden mellom 2005 og 2017 har typisk familie bestående av to voksne personer hvor minst en er over 67 år og barna har flyttet ut, gjerne omtalt som dessertgenerasjonen, økt sin disponible inntekt med 44 prosent.

Det er altså etter at skatter, overføringer fra det offentlige og prisvekst er tatt med i regnestykket.

Til sammenligning har den disponible inntekten til en alenemor med barn i barnehagen ikke økt mer enn ni prosent.

SSB-tall som Dagens Perspektiv har satt sammen, viser at velstandsveksten mange i Norge har opplevd de siste tiårene, er svært ujevnt fordelt mellom familier.

Og aller sterkest vekst har det vært for pensjonistene eller de som er nær ved å bli det. Selv når man ser på husholdninger hvor en person over 67 år bor alene, har veksten i realinntekt etter skatt økt med 37 prosent, som er fire ganger mer enn for en mor eller far som bor alene med barn i barnehagen.

Økende ulikhet får konsekvenser

Det tekniske målet på ulikhet i Norge er den såkalte GINI-indeksen som måler hvor stor andel av kaken som går til de rikeste. På dette målet er Norge blant de likeste samfunn i verden, selv om også GINI-indeksen har pekt svakt oppover de siste tiårene.

Men indeksen tar lite hensyn til forskjeller mellom husholdningene, og det er her en stor del av forskjellene er begravd.

Under Arendalskonferansen advarte blant annet avdelingsdirektør Øystein Giæver i Helsedirektoratet om at økende ulikhet og fattigdomsproblematikk kunne få store helsemessige konsekvenser på sikt i VG.

Regjeringen inviterer til ulikhetskonferanse

Tirsdag denne uken har Statsminister Erna Solberg invitert til en konferanse om sosial bærekraft og ulikhet som skal bunne ut i en stortingsmelding om hvordan forskjellene kan reduseres.