Kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner vil at kommunene satser på det som virker.
Ole Berg-Rusten / NTB Scanpix
–Sats på det som virker
Kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner mener en hovedårsak til den lave sysselsettingen blant flyktninger er at mange mangler den kompetansen som det moderne norske arbeidslivet etterspør.
– En bærebjelke i regjeringens nye integreringsstrategi er derfor en sterk satsing på utdanning, kompetanse og formell kvalifisering som gir en trygg jobb, sier han.
Bakgrunnen er utspillet fra direktør for interessepolitikk i KS, Helge Eide, om at regjeringens nye integreringsstrategi er fordyrende for kommunene.
- Integreringsstrategien | Dyre nye tiltak - ingen nye penger
Eide peker på at regjeringen vil styrke innsatsen på en rekke felt uten at det tilføres nye ressurser ut over det som allerede disponeres innenfor introduksjonsprogrammet.
Direktør for interessepolitikk i KS, Helge Eide. Foto: KS.
Et eksempel på et effektivt, men dyrt tiltak som løftes i strategien er økt bruk av videregående opplæring og fagopplæring. Ifølge KS vil slike tiltak forventes å måtte vare lengre enn ett toårig introduksjonsprogram.
I Helsfyr-modellen søker man å unngå at nyankomne innvandrere først bruker tre år på å lære seg norsk, for deretter å lære seg et fag på fire år- Løsningen er å integrere norskopplæringen i fagopplæringen. Men det krever en ekstra lærer. Da NIFU evaluerte modellen i 2017 poengterte de også at modellens største utfordring ser ut til å være finansieringen.
Sats på det som virker
Sanner mener det er på tide at kommunene prioriterer hardere.
– Både den såkalte Helsfyr-modellen, og tilsvarende modeller fra Gloppen, Lillehammer og andre steder er realisert innenfor rammen av de om lag 17 mrd kr vi bruker på integrering i år. Fremsynte kommuner ser at investeringen lønner seg. Fagbrev som gir jobb betyr flere bidragsytere, og færre på sosialstønad, er det kontante svaret fra ministeren.
Poenget er at det er dyrere for samfunnet når et tiltak ikke virker.
– Mange går en runddans av meningsløse kurs som ikke gir den kompetansen arbeidslivet krever. Vi må slutte med det som ikke virker, og gjøre mer av det som faktisk virker, sier han.
Samtidig informerer han om at regjeringen nå ser på hvilke rammebetingelser som har fremmet vellykkede modeller.
– Vi vil vurdere om vi også skal innrette tilskuddsordningene bedre for å stimulere til utdanning som gir arbeid. Men løsningen er å bruke ressursene på området bedre, ikke å opprette nye budsjettposter og bruke enda mer penger, sier han.
Næringslivet vil ha mer kompetanse
Avdelingsdirektør for arbeidsliv i NHO, Kristina Jullum Hagen er fornøyd med at regjeringen legger frem en integreringsstrategi som ser helheten på integreringspolitikken.
NHOs syn er at arbeid er den beste formen for integrering.
Avdelingsdirektør for arbeidsliv i NHO, Kristina Jullum Hagen, er fornøyd med satsingen på kompetanse. Foto: NHO.
– Å inkludere flere i arbeidslivet vil ha flere positive effekter for både individet og samfunnet. For bedriftene er det viktig å få tilgang til medarbeidere som er kompetente, og som kan bidra inn i produksjonen av varer og tjenester. En strategi synliggjør at dette er et prioritert område, sier hun.
Jullum Hagen peker på at det norske arbeidslivet stiller store krav til kompetanse.
– For mange nyankomne flyktninger kan det være utfordrende å møte de kravene som stilles. Derfor mener vi de forslagene som går på å tilrettelegge for at deltakerne på introduksjonsprogrammet kan tilegne seg kompetanse, er viktige for at de skal stå bedre rustet til å komme inn i jobb, både igjennom språkopplæringen og løp som fører til formelle kvalifikasjoner som for eksempel fagbrev, sier hun.
NHO mener også det er viktig at man ser på bosettingspolitikken. I strategien legges det opp til at kommunene til dels overstyres ved at bosettingssted skal sees i sammenheng med mulighetene for jobber.
– Jobbsjanser må være styrende for bosettingssted til flyktningene, sier Jullum Hagen.
Hun tror det vil være interessant å knytte strategiens mål opp mot rapportene til Kompetansebehovsutvalget.
Utvalgets arbeid pågår fortsatt, men i den første rapporten ble det pekt på at Norge kan geografisk inndeles i ulike regionale arbeidsmarkeder.
