Samfunn som satser på trivsel og bærekraft vokser raskere

Er det slik at samfunnet må velge mellom løsninger som fremmer økonomisk vekst eller løsninger som skaper trivsel? Nei, ifølge konsulentene i BCG som har tatt den bærekraftige utviklingen nærmere i ettersyn.

Deres konklusjon er klar, det er fullt mulig med ja, takk til begge deler – både bærekraftig vekst og høyere levestandard.

Faktisk bør det være målet for alle, mener konsulentene som har skrevet rapporten Striking a Balance wetween Well-being and Growth som ble offentliggjort torsdag.

Slik er det ikke i dag. For 2018 har BCG sett på 152 land og brukt data fra 2007 til og med 2016. Tallene viser at land med samme inntekt, målt som bnp per innbygger (og justert for kjøpekraft), ikke nødvendigvis har samme nivå på BCGs SEDA-indeks som måler et samfunns bærekraft og nivå på velferden.

Mens de nordiske landene ligger helt i front både på inntekt og velvære, viser indeksen blant annet at land som Polen får mye trivsel ut av en relativt lav inntekt. Faktisk skårer det polske samfunnet høyere på SEDA-indeksen enn USA som har nesten fire ganger høyere inntektsnivå.

Ser man på utviklingen over tid, blir det klart at landene som er best på å omdanne inntekt til trivsel, også hadde raskere økonomisk vekst. Faktisk var den økonomiske veksten i de mest trivselskapende landene 60 prosent høyere enn for de minst triveselskapende. Disse landene er også mer robuste, ved at de kom raskere tilbake til normalen etter finanskrisen i 2008-2009.

Sterkt kriserammede Hellas har falt som en stein på rangeringen. Landet har gjort det dårligere på de fleste dimensjoner, og særlig på mål for sysselsetting, bortsett fra utviklingen i befolkingnens helse (minimal fremgang) og miljøet som har blitt litt bedre ivaretatt.

Kongen på haugen

Norge er etter hvert bortskjemt med gode plasseringer på internasjonale sammenligner. Vi bli jevnlig plassert øverst eller på pallen på kåringer over beste og mest lykkelige, rikeste og likeste land.

Også på BCGs kåring troner Norge helt på toppen i 2018, som vi gjorde det i 2009. Sammenlignet med andre nordiske land er Norge bedre på det meste, med unntak av miljøet og nivået på infrastrukturen.

Sammenlignet med situasjonen i 2009 har Norge falt litt, mye på grunn av lavere skår på indeksen for inntekt. BCG måler inntektsdimensjonen ved å følge med på situasjonen på arbeidsmarkedet i tillegg til prisvekst og BNP. Siden 2009 er sysselsettingen i Norge gått ned ved at stadig flere går på trygd.

For områder som har med trivsel å gjøre ser det bedre ut, her peker de fleste pilene oppover. Og Norge er gjennomgående bedre på alt sammenlignet med snittet i EU.