Rekordopptak for lærer- og IT-utdanninger

Opptakstallene til OsloMet viser at flere enn noen gang vil bli grunnskolelærer.   

– Dette er andre året med opptak til den femårige masterutdanningen, og vi ser at søkerne blir stadig sterkere. Poenggrensene i opptaket til lærerutdanningene har økt jevnt de siste fem årene, sier Nina Waaler, prorektor for utdanning ved OsloMet – storbyuniversitetet.

Søkerne sikter seg inn på lærerutdanning, IT og helsefag.

– Spesielt gledelig er det at så mange vil jobbe med de yngste elevene. Det er nettopp disse lærerne det er aller størst behov for i skolen fremover. De første skoleårene er avgjørende for videre skolegang og yrkesliv. Derfor trenger vi enda flere eksperter på begynneropplæring, sier Waaler.

OsloMet har også svært gode søkertall til barnehagelærerutdanningen, med 800 søkere på venteliste. Det er økende interesse blant menn for barnehagelæreryrket, og i år er det 63 prosent flere menn som har kommet inn på studiet enn i fjor. 

Flere kvinner velger IT-studier

Blant teknologifagene er det særlig IT-utdanningene ved OsloMet som er ettertraktet. Spesielt bachelor i informasjonsteknologi, men også dataingeniørstudiet og anvendt datateknologi har flere førstevalgsøkere, økte poenggrenser og mange på venteliste.

I år er det en markert økning i antall kvinner som er tatt opp til IT-studier ved OsloMet. 74 prosent flere kvinner har fått tilbud om plass på IT-utdanningene til høsten, sammenlignet med i fjor.

Waaler er ikke overrasket over den økte pågangen.

– Hvis du velger en IT-utdanning, har du gode jobbutsikter og muligheten til å bidra til utviklingen innenfor mange samfunnsområder. IT-studier handler om mer enn koding. Å jobbe med IT er å jobbe med mennesker, tett på brukerne og deres behov, sier hun.

Sykepleie fortsatt mest populært

Opptakstallene viser også at de aller fleste helsefagene har flere søkere i år enn i fjor, økte poenggrenser, og flere står på venteliste. Sykepleierutdanningen i Pilestredet er fortsatt det mest søkte studiet ved OsloMet og er blant de ti mest populære utdanningene i landet.

Det er 16 prosent flere 18-19-åringer som har fått tilbud om studieplass ved OsloMet sammenliknet med fjoråret. Det betyr at de yngste søkerne vinner fram i kampen om de attraktive studieplassene.

– Dagens unge er ambisiøse og målrettede, og satser sterkt på utdanning. Tall fra Ungdata viser at mer enn 80 prosent av VG3-elevene planlegger å ta høyere utdanning, og dette rimer godt med trendene i årets opptak til OsloMet, sier Nina Waaler.

Det er totalt 11858 kvalifiserte søkere med OsloMet som førstevalg i år. Tilsammen har 7549 søkere fått tilbud om studieplass ved OsloMet i hovedopptaket. 35727 står på venteliste.

Tøffere kamp om studieplassene

UiO har søkerrekord i år med nesten 20 000 førstevalgssøkere og kampen om plassene spisser seg nå til på stadig flere studier. De mest populære studiene, med høyest poenggrense, er medisin, psykologi, odontologi, rettsvitenskap og digital økonomi og ledelse.

I år, som i fjor, er UiOs profesjonsstudium i medisin det mest populære studiet i landet, med poenggrense på 68.5. Rettsvitenskap ved UiO er studiet i landet med flest søkere. I år er det i tillegg blitt vanskeligere å komme inn på informatikk, estetiske og pedagogiske fag.

– Vi har mange av landets mest populære studier og det er gledelig at vi kan tilby plass til så mange kvalifiserte søkere. 10829 søkere har fått tilbud om plass på Norges beste universitet, og de kan se fram til å møte engasjerte og forskningssterke undervisere her på UiO, sier Gro Bjørnerud Mo

Totalt sett opplever lektorutdanningene og realfagene en nedgang i antall kvalifiserte søkere. Nedgangen kan skyldes innføring av strengere realfags- og mattekrav. Lektorprogrammene i engelsk og i fremmedspråk har derimot en økning, både i søkertall og poenggrense

Informatikk stadig mer populært

UiOs informatikkutdanninger er svært attraktive og blir stadig mer populære. De opplever i år en prosentvis økning på 5.26 i antall kvalifiserte søkere. I fjor var det nyopprettede studiet, Informatikk: Digital økonomi og ledelse (DigØk), det mest attraktive studiet i Norge. Selv om vi i år dobler antall studieplasser, er det vanskeligere å komme inn på DigØk i år enn i fjor.

– UiOs informatikkutdanninger tilbyr oppdatert, forskningsnær og tverrfaglig teknologikompetanse og svarer på de store behovene i arbeidslivet. Relevant digital kompetanse er viktig for samtlige av UiOs fag. Digitalisering har en sentral plass i vår utdanningssatsing, fortsetter Gro Bjørnerud Mo. 

I 2017 lanserte UiO en ny studieportefølje i realfag og teknologi, som blant annet tilbyr mer databeregninger og eksponering for forskning i utdanningene. UiO har kommet lengst i landet med digital eksamen, og eksamen vil være tilnærmet heldigitalisert i løpet av 2018. Denne høsten introduseres en ny digital læringsplattform på UiO, som vil gi flere og nye muligheter for bruk av digitale verktøy i og utenfor undervisningen.

Profesjonsstudiene i medisin, odontologi og psykologi har i en årrekke vært blant de mest populære studiene i landet. Dette er studier hvor det har vært skjev kjønnsbalanse og kvinneandelen er svært høy. I år får litt flere menn enn i fjor tilbud om plass på disse studiene. Medisin har størst økning, hvor 20 flere menn blir tilbudt plass i år, sammenlignet med i fjor.

– Det er positivt at kjønnsbalansen bedrer seg noe for flere av våre helseprofesjoner. Det er viktig for UiO, men aller viktigst for samfunnet og for helsesektoren, som har behov for både kvinner og menn til disse yrkene. Vi skulle gjerne sett at enda flere menn fikk tilbud om plass, men pilen peker i riktig retning og vi vil fortsette arbeidet for å bedre kjønnsbalansen, avslutter Gro Bjørnerud Mo.

UiO har søkt Kunnskapsdepartementet (KD) om pilotering av 30% (mannlig) kvote på opptak til profesjonsstudiet i psykologi og forsøksordning med alternativt opptakskriterium for 10% av studieplassene for medisin. KD har imidlertid ikke gitt klarsignal for innføring av noen av de nevnte tiltakene.

Søkere vurderes i en ordinær kvote og eventuelt i kvoten for førstegangsvitnemål. Man konkurrerer i kvoten førstegangsvitnemål dersom man ikke fyller mer enn 21 år i året man søker opptak, har vitnemål merket førstegangsvitnemål og har generell studiekompetanse / yrkesfag med studiekompetanse/Vg4 påbygg. Se ytterligere forklaring fra Samordna opptak.