Rekordmange fikk norsk statsborgerskap i fjor. Bildet er fra statsborgerseremonien i Oslo rådhus i 2007. Under seremonien, som er frivillig, fikk nye norske borgere anledning til å avlegge et troskapsløfte.
Rekordmange fikk norsk statsborgerskap i fjor
21.600 personer fikk norsk statsborgerskap i 2017 – det høyeste antallet noen gang og en økning på hele 7900 fra året før, viser tall fra Statistisk sentralbyrå.
Eritreiske statsborgere utgjorde med 3000 tildelinger den største gruppen som fikk norsk statsborgerskap i 2017. Deretter fulgte somaliere med 1 700, thailendere med 1650 og filippinere med 1400.
– Økningen på vel 7 900 i 2017 er den største vi så langt har sett fra et år til det neste. Prosentvis var økningen i 2005 på tilsvarende nivå, men det absolutte tallet, 4500, var lavere, sier rådgiver Ghazala Naz i SSB.
Oppgangen fra 2016 til 2017 skyldes særlig at flere statsborgere fra land utenfor Europa fikk norsk statsborgerskap. I 2016 ble 11.300 personer med denne bakgrunnen norske statsborgere, mens tilsvarende tall i 2017 var 18.200.
Flest med opp til åtte års botid
Vel tre firedeler av dem som fikk norsk statsborgerskap i 2017 hadde bodd i Norge i åtte år eller mindre.
– Dette kan sies å være personer som har søkt om norsk statsborgerskap ikke lenge etter at nødvendig botid er oppnådd. Resten av tildelingene har gått til dem med så lang tid i Norge at de etter alt å dømme kunne fått norsk statsborgerskap tidligere hvis de hadde villet, sier Naz.
Omtrent den samme fordelingen mellom «kort» og «lang» botid var det også i 2016.
– Den sterke veksten i 2017 skyldes først og fremst at det ble flere som hadde bodd lenge nok til å søke om norsk statsborgerskap. I tillegg valgte noen flere å søke nå selv om de kunne ha gjort det før, forteller Naz.
Praktisk talt ingen eritreere hadde i 2017 ventet lengre enn de måtte, mens 38 prosent av thailenderne hadde vært her ni år eller mer og kunne altså ha søkt tidligere.
Flere kvinner enn menn
I perioden 1986 til 1996 var det flest menn som fikk innvilget norsk statsborgerskap, mens det i 1997 og 1998 var omtrent like mange kvinner som menn. Fra 1999 av har flere kvinner enn menn fått norsk statsborgerskap. I 2017 var 56 prosent kvinner.
– Fordelingen på kjønn varierer mye mellom statsborgerskapene. Kvinneandelen var spesielt stor blant tidligere statsborgere fra Thailand og Ukraina, med henholdsvis 86 og 79 prosent kvinner, påpeker Naz.
- LES OGSÅ: Asylpolitikken svinger med ankomstene
Eksempler på tidligere statsborgerskap med flere menn enn kvinner er Sudan og Syria med mannsandeler på 65 og 63 prosent.
I likhet med året før var 30 prosent av dem som fikk norsk statsborgerskap i 2017 under 18 år. Blant de tidligere nevnte landene med flest overganger til norsk statsborgerskap var det størst andel personer under 18 år fra Somalia med 44 prosent og minst andel blant de fra Thailand med 15 prosent.
