Regjeringen varsler grensehandels-barometer

Under presentasjonen av hovedtrekkene i tidenes første stortingsmelding om handelsnæringen torsdag, påpekte næringsminister Torbjørn Røe Isaksen at finnes lite statistikk om grensekryssende netthandel og hvilke varer nordmenn harryhandler

– Økt netthandel fra utlandet og grensehandel har konsekvenser for verdiskapningen og sysselsettingen i handelsnæringen. Vi mangler god statistikk som beskriver utviklingen. Derfor vil vi utrede behovet for et årlig grensehandelsbarometer, sier næringsministeren.

Røe Isaksen viser til at nordmenn ifølge SSB grensehandlet for rundt 15 milliarder kroner i 2017. Anslagene for verdien av den avgiftsfrie netthandelen er ifølge næringsministeren anslått til alt fra 2,5 til 18,4 milliarder kroner i fjor.

– Regjeringen prioriterer vekstfremmende skatte- og avgiftslettelser. I forhandlingene om statsbudsjettet for 2019 ble det enighet om å avvikle den avgiftsfrie grensen for import av varer fra 1. januar 2020, sier ministeren.

Som årsaker til den store grensehandelen nevner Røe Isaksen prisforskjeller og ulikt vareutvalg. Prisforskjellene mener han avhenger av det generelle lønns- og kostnadsnivået i landene, av ulikheter i skatter og avgifter, av tollvern på landbruksprodukter, og endelig av valutakursen.

Bedre forståelse

Hovedorganisasjonen for handels- og tjenestenæringen, Virke, er blant aktørene som lenge har etterlyst en slik statistikk.

NHO Mat og Drikke ønsker også tiltaket velkommen.

– Det er veldig bra at departementet tar dette initiativet. Det er nødvendig med mer innsikt i innholdet og omfanget av grensehandelen. Samtidig er det viktig at et slikt barometer blir et presist verktøy som viser faktiske og reelle grensehandelstall, brutt ned på varegrupper og produkter, sier NHO Mat og Drikke-sjef Petter Haas Brubakk.

– Med en helhetlig oversikt over grensehandelens omfang, vil norske politikere kunne få en bedre forståelse av hvilken enorm svekkelse grensehandelen påfører konkurransekraften til norsk mat- og drikkenæring, og gi grunnlag for å treffe gode og mer næringsvennlige beslutninger, sier Brubakk.