De rike blir rikere

Norges mest siterte forsker på ulikhet, SSBs Rolf Aaberge, har i en ny analyse fra SSB sett på økningen i såkalt formuesulikhet.

Et mye brukt mål på ulikhet, Gini-indeksen, har økt fra 66,6 i 2012 til 72,3 i 2016. Det er en økning på 8,5 prosent i denne perioden.

Det er den raskeste økningen på minst 25 år.

Forklaringen ligger i at aksjer og andre verdipapirer er blitt mer konsentrert i toppen av formuesfordelingen.

De rikeste har også tatt en større andel av totalpotten de siste årene. Bare siden 2013 har de 10 prosent rikeste økt sin andel av all formue fra 51,4 prosent til 57,7 prosent i 2016. En økning på 12,2 prosent.

På dette målet økte ulikheten raskere i perioden 2007 til 2010.

Gylden generasjon

Aaberge konkluderer ikke bare med at ulikheten i formue har økt de siste årene, men at enkelte årskull har kommet mye bedre ut av samfunnsutviklingen enn andre.

Og det er den mye omtalt 68-generasjonen som virkelig har truffet planken.

De 15 første etterkrigs-kullene har hatt en betydelig større økning i gjennomsnittlig formue enn fødselskull fra midten av 60-, 70- og 80-tallet.

Litt overraskende viser det seg at kull født på 60- og 70-tallet hadde relativt høye gjennomsnittsformuer da de var i 30-40-årene, men de har sakket akterut senere i livet sammenlignet med dessertgenerasjonen.

• Knuser alenemoren - Siden 2005 har dessertgenerasjonen fått fem ganger mer enn alenemoren

Aaberge skriver at en mulig forklaring kunne være effekten av den økte innvandringen de siste 20 årene, men dataene viser at innvandringen bare har en marginal effekt på formuesforskjellene.

Boliger jevner ut

Analysen viser også at bolig utgjør stadig mer av folks formue. I 1995 var boligene 60 prosent av den totale formuen i landet. i dag utfgjør boligene 71 prosent.

Aaberge finner at ulikheten hadde vært større dersom færre nordmenn hadde eid sin egen bolig.