Får ikke anmelde arbeidslivskrim
Oslo-politiet anmelder ikke økonomisk kriminalitet som avdekkes på inspeksjoner med samarbeidende etater, viser et notat Klassekampen har fått tilgang til.
Både regjeringen og Riksadvokaten har gjort det klart at kampen mot arbeidslivskriminalitet og bakmenn har høy prioritet. Men i Oslo fortviler ansatte som skal bekjempe denne typen kriminalitet, viser interne dokumenter Klassekampen har fått innsyn i.
Dokumentene viser at Oslo-politiet ikke får lov til å anmelde økonomisk kriminalitet som avdekkes på inspeksjoner i et tverretatlig samarbeid mellom politiet, Nav, skatteetaten, tollvesenet og Arbeidstilsynet.
I et notat skriver en politioverbetjent som arbeider med disse sakene, at «føring er at man ikke skal anmelde økonomiske straffesaker». Denne føringen er gitt til politifolkene som jobber på det såkalte a-krimsenteret i Oslo. Regjeringen har de siste årene opprettet sju slike sentre, der politiet, Nav, Arbeidstilsynet, skatteetaten og kemneren er samlet under samme tak for å bekjempe arbeidslivskriminalitet.
«Det bes lagt til grunn at fram til våren 2017 var føringene at det skulle opprettes så få saker som mulig på økonomiske lovbrudd. Fra våren 2017 kom føringen om at det ikke skulle opprettes økonomisaker i det hele tatt. Saker på andre felt, spesielt utlendingsfeltet, er det ingen begrensninger på», heter det i dokumentet som er datert 22. desember i fjor.
– Vi har meldt opp i linjen at vi ikke skjønner hva politiets rolle skal være hvis det blir slike begrensninger i arbeidsmetodikken. Vi stiller oss undrende til at politiet nå faktisk ser mellom fingrene på pågående økonomisk kriminell handling, sier Bengt Eriksson som er leder for NTL Arbeidstilsynet og jobber ved a-krimsenteret i Oslo.
Rune Skjold, som er seksjonsleder for økonomi og etterforskning i Oslo politidistrikt, sier til avisen at det er en «åpenbar misforståelse» at det er en føring på at politiet ikke kan opprette anmeldelser, men bekrefter at de ikke bør gjøre det når de deltar på samordnede kontroller. Han viser til at politiet i utgangspunktet er avhengige av en ransakingsordre fra påtalemyndigheten for å ha myndighet til å sikre bevis.