Om få timer åpner de første valglokalene i USA

De første valglokalene åpner på østkysten allerede klokken 6 om morgenen, det vil si ved 12-tiden tirsdag norsk tid.

Deretter går det slag i slag, helt til de siste valglokalene stenger i Alaska og deretter Hawaii tirsdag kveld.

39 plasser er usikre

Analyser og målinger gjort mindre enn et døgn før valglokalene åpner, viser at Demokratene kan sikre seg kontroll over Representantenes hus.

Blant representanter til 435 plasser regnes 202 for sikre eller ganske trolig demokratiske. Tilsvarende har republikanerne 194 sikre eller ganske trolige plasser, ifølge RealClear Politics.

Til sammen 39 plasser er langt fra avgjort, og det er her den store kampen har stått.

Samtidig tyder målinger på at Senatet forblir på republikanske hender. Det er valg på 33 plasser, men flere er i delstater der Donald Trump fortsatt er svært populær.

Det er mest spenning knyttet til senatsvalgene i delstatene Arizona, Florida, Indiana, Montana, Missouri, Nevada og West Virginia.

Tøff hverdag

Hverdagen vil bli vanskeligere for president Trump dersom republikanerne mister flertallet i Representantenes hus. Mange lovforslag og bevilgningssaker vil bli stanset eller trenert.

Det er også ventet at en rekke høringer og granskinger blir igangsatt. I tillegg til at Donald Trump selv kan bli dratt inn i disse, kan sakene også få følger for personer han har utnevnt i Det hvite hus og ellers i det politiske systemet.

Dessuten vil spekulasjonene om riksrett mot presidenten skyte ny fart.

Kvinne og mann

Rase, alder, utdanning og kjønn er viktige faktorer som sier noe om hva amerikanerne vil stemme.

Har du afroamerikansk bakgrunn, er sjansen for at du stemmer demokratisk 84 prosent, viser en fersk undersøkelse publisert av NBC News og The Wall Street Journal. Til sammenligning regnes muligheten for at du stemmer republikansk til å være kun 8 prosent.

Er du kvinne, og til og med har høyere utdanning, er fordelingen 61 prosent mot 33 prosent.

Tilsvarende har Republikanerne sikret seg flertallet av hvite menn uten høyere utdanning. Her er fordelingen at 65 prosent vil stemme republikansk mot 30 prosent som vil stemme demokratisk.

Bloomberg

Milliardæren og tidligere ordfører i New York Michael Bloomberg har spyttet inn enorme summer, over 900 millioner norske kroner, i valgkampen til Demokratene. Målet har vært å sikre flertallet i Representantenes hus. For å få mest mulig igjen for pengene, er midlene rettet mot folk som mest sannsynlig vil stemme på Demokratenes kandidater. Howard Wolfson, tidligere rådgiver for Hillary Clinton, gir et eksempel.

– I denne valgrunden har president Trump fått overveldende negativ respons blant velgere med høyere utdanning, sier Wolfson.

Derfor er midler fra Bloomberg brukt i et utvalg tettbygde strøk der beboerne har høy utdanning, i for eksempel Georgia, delstaten Washington og Oklahoma, der det ikke er drevet mye valgkamp tidligere for å vinne stemmer.