Oslo har høyere andel vanskeligstilte på boligmarkedet enn andre steder i Norge.
Håkon von Hirsch / CC
Ny rapport dobler vanskeligstilte på boligmarkedet
Kommunal- og moderniseringsdepartementet ønsker seg en ny definisjon på hva det faktisk vil si å være «vanskeligstilt på boligmarkedet».
Så langt gir svaret fra forskningen en kraftig økning i antallet.
Mens Husbanken opererer med 160.000 vanskeligstilte i dag, peker rapporten på at antallet kan være så mye som 330.000.
-
Viktig styringsparameter. Hovedmålet til Husbanken.
-
Ni definisjoner i dag. Dagens anslag varierer fra 17.500 til 260.000 personer.
-
Stadig flere. Økende bolig- og leiepriser gjør at stadig flere blir vanskeligstilte.
-
Boligpolitikken. Subsidiene er flyttet fra bygging til beboer.
Viktig for styringen
Antallet såkalte «vanskeligstilte på boligmarkedet» er et viktig tall for den norske velferdsstaten.
Spesielt for Husbanken som skal sørge for at vanskeligstilte på boligmarkedet skal kunne skaffe seg og beholde en egnet bolig.
I 2017 utbetalte kommunene gjennom Husbanken nesten 8,5 milliarder kroner i startlån. Det var 1,5 milliarder mer enn i 2016.
Rundt 140.000 husholdninger delte også 2,6 milliarder kroner i bostøtte.
Men vanskeligstilte er også et vanskelig tall. For hvordan avgjør man hvem som faktisk er vanskeligstilt? Hvor skal grensen gå?
I den offentlige utredningen «Rom for alle» fra 2011 la man følgende til grunn: «Vanskeligstilte er personer og husholdninger som ikke har mulighet til å skaffe seg og/eller opprettholde en tilfredstillende bosituasjon på egenhånd».
Men dette er lite operasjonelt, og for tiden finnes det minst ni forskjellige definisjoner (se tekstboks).
Det gjør at anslaget for hvor mange vanskeligstilte vi har, varierer fra 17.500 til 260.000 personer.
Husbanken har landet på en middelvei. Ifølge deres definisjon var 3,2 prosent av befolkingen vanskeligstilte i 2017, som tilsvarer 160.000 personer.
Ser på muligheter
I en ny rapport har NIBR ved OsloMet på oppdrag av Kommunal- og moderniseringsdepartementet, forsøkt å finne frem til en definisjon som er enklere å bruke.
Det er forskerne Lars Chr. Monkerud, Kim Astrup og Viggo Nordvik som har stått for gjennomgangen.
«Vanskeligstilthet dreier seg om et fenomen som, for den som er utsatt for noe slikt, nettopp er «vanskelig» å komme ut av», skriver forskerne i rapporten.
De kommer likevel frem til at antallet vanskeligstilte på boligmarkedet trolig er mye høyere enn dagens tall indikerer.
I definisjoner som utelukker eiere, varierer antallet mellom 3 og 4 prosent av befolkningen. Det var fra 150.000 til 200.000 personer i 2016.
Når man også tar med eiere, gir de nye definisjonene om lag 5 til 7 prosent, eller helt opp mot 330.000 vanskeligstilte personer.
Da tar man med at eiere ikke benytter seg av muligheten for avdragsfrihet på lånet og beregner bokostnader med ett prosentpoeng høyere rente.
Anslagene er enda høyere enn da SSB gjorde sine regnestykker i 2017.
SSB kom til at antallet trolig lå et sted mellom 177.000 til 280.000 personer.
SSBs analyse viste også at andelen vanskeligstilte var over dobbelt så høy i Oslo som i de andre store byene og over 4 ganger så høy i Oslo som i mindre tettbygde strøk.
Samtidig viste tallene at unge, innvandrere og leietakere er overrepresentert.
Foto: Desse Owens / CC.
Blir stadig flere
Det kan være grunn til å tro at antallet vanskeligstilte øker.
Tallene i NIBR-rapporten peker på at andelen vanskeligstilte økte med et halvprosentpoeng årlig i 2014, 2015 og 2016, som er det siste året med i undersøkelsen.
En full forklaring på utviklingen tar inn mange variabler, men det henger trolig aller mest sammen med økende leie- og boligpriser som spiser opp det som skal være igjen til andre ting.
Støtte flyttes fra bygging til beboer
I Jeløya-erklærigen sier regjeringen at flest mulig skal ha et trygt sted å bo.
Mens boligpolitikken tidligere var rettet mot å øke boligbyggingen, har man siden midten av 1990-tallet beveget seg mot å subsidiere beboeren fremfor boligen.
Forskerne kaller det et paradigmeskifte hvor oppmerksomheten gradvis ble rettet mot vanskeligstilte grupper.
Det har vært en ønsket politikk. De fleste har begrensede problemer i boligmarkedet, så det å hjelpe marginale grupper gir mening.
Men det kan også være problematisk.
En av NIBR-forskerne bak rapporten, Kim Astrup, skrev i 2017 i et kapittel i boken «En Smartere Stat» at staten har overlatt bygging og fordeling av boliger til markedet.
Og i tider med sprengt kapasitet går det først utover de vanskeligstilte, argumenterer han.
Test deg selv - Er du vanskeligstilt?
Med dagens definisjoner og normer skal det en del til før man er vanskeligstilt på boligmarkedet. Som regel er det flere kriterier som må oppfylles.
Dersom mer enn 25 prosent av husholdningens disponible inntekt går med til bokostnader (som inkluderer det meste også renter og avdrag for eiere), er ett viktig krav oppfylt.
Men det trenger ikke være nok. Mange har i dag mye mindre igjen av inntekten sin etter bokostander uten å falle helt inn under definisjonen.
Finanstilsynet operer med et annet mål. Dersom husholdningens gjeld er fem ganger bruttoinntekten eller høyere, kan det være et rødt flagg.
Men ingen av disse målene tar egentlig høyde for at husholdningenes økonomiske tåleevne kan variere.
De fleste av dagens definisjoner stiller krav om at husholdningen har lavinntekt. Det intreffer når inntekten er lavere enn 60 prosent av den norske medianinntekten. Sitter du igjen med mindre enn 24.000 kroner i måneden, oppfylles dette kravet.
