– Norske bedrifter og forskningsinstitusjoner samarbeider ikke godt nok
Evalueringen er gjennomført av gjennomført av DAMVAD Analytics i samarbeid med RAND Europe og University of Cambridge.
Den viser at det er stort potensial fremover når det gjelder ordningens bidrag til innovasjon, kommersialisering og internasjonalisering.
- LES OGSÅ: FoU i næringslivet vokser videre
– FoU-samarbeidet med universiteter, høgskoler og forskningsinstitutter blir stadig viktigere for et næringsliv som er i stor endring. En av Forskningsrådets langsiktige satsinger på dette området er Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI). Evalueringen bekrefter at SFI er en meget god ordning for å bygge forskningskapasitet og -kvalitet, sier administrerende direktør i Forskningsrådet John-Arne Røttingen, ifølge deres nettsider.
Tilbakemeldingene går ut på at sentrene har lyktes godt med kompetansebygging og forskerrekruttering på områder av stor betydning for norsk næringsliv. Bedriftene er svært fornøyde, men evalueringen peker på at SFIene bør videreutvikles for mer innovasjon og internasjonalisering, og på potensialene knyttet til omstilling og digitalisering.
Bedriftene ikke tilstrekkelig involvert
Evalueringen viser at forskningen som kommer ut av sentrene generelt holder høy kvalitet og at de styrker forskerutdanningen på viktige næringsområder. Evalueringen konkluderer samtidig med at bedriftene ikke er tilstrekkelig involvert i forskningsaktiviteten på sentrene, og at sentrene bør bidra mer til å løse store samfunnsutfordringer.
– SFI er et viktig virkemiddel, og vi får nå bekreftet at ordningen bidrar med forskning av god kvalitet. Evalueringen peker imidlertid også på en rekke områder hvor ordningen presterer mindre godt, og gir oss retning på hvordan den kan bli bedre. Vi vil at SFI skal bli enda mer treffsikker for å bygge opp langsiktig, næringsrelevant forskningskompetanse og bidra til innovasjon og verdiskaping, sier forsknings- og høyere utdanningsminister, Iselin Nybø, ifølge regjeringen.
- LES OGSÅ: Datafeber herjer i helsevesenet
SFI er en satsing på langsiktig forskning som kobler bedrifter og fremstående forskningsmiljøer. Sammen skal aktørene utvikle forskningskompetanse på høyt internasjonalt nivå på områder som er viktige for innovasjon og verdiskaping.
– Omstilling og endring som skjer nasjonalt og internasjonalt, blant annet knyttet til digitalisering, stiller krav til nye samarbeidsformer mellom forskningsinstitusjoner og næringsliv, og mellom privat og offentlig sektor. Vi har derfor bedt om anbefalinger til hvordan SFI-ordningen kan utvikles videre, sier Forskningsrådets direktør John-Arne Røttingen.
Mer relevant samarbeid
38 sentre er blitt etablert i løpet av de drøyt 10 årene ordningen har eksistert. Forskningsrådet har i alt bevilget 3,3 milliarder kroner, og medregnet bedriftenes og forskningsinstitusjonenes egne bidrag utgjør samlet budsjett nær 8 milliarder kroner. I alt har rundt 550 aktører vært med, hvorav 70 prosent er bedrifter.
– Det blir viktig å bygge videre på det som har fungert godt, og å videreutvikle ordningen, blant annet for å fange opp endringer i næringslivet og gjennom ny teknologi, sier Røttingen.
Evalueringen viser at det er stort potensial fremover når det gjelder ordningens bidrag til innovasjon, kommersialisering og internasjonalisering. Den peker også på at bedriftene og forskningsinstitusjonene ikke har så reelt samarbeid som ønskelig.
Løse samfunnsutfordringer
En av anbefalingene handler om å se på sentrenes sammensetning og forpliktende deltagelse fra bedriftene allerede i ide- og søknadsfase. Det anbefales også å utfordre etablerte forretningsmodeller og legge mer til rette for kommersialisering fra sentrene.
Rapporten foreslår at det bør vurderes å innføre konkurranseutsatte tilleggsmidler i siste del av senterperioden for å øke innovasjonsleveransene fra sentrene.
- LES OGSÅ: Rekordstøtte fra EU til norsk forskning
For å lykkes bedre med internasjonalisering, anbefales det å bruke kriterier og insentiver for samarbeid med utenlandske aktører. Evalueringen påpeker at SFI-ordningen bør brukes mer offensivt for å utløse industrielle gjennombrudd og møte store samfunnsutfordringer.
– Vi ser nå frem til en god ekstern dialog om anbefalingene. Dette blir viktig for den videre prosessen og for den neste utlysningen, som kommer til høsten. Ordningen må tilpasses og være relevant for et næringsliv i omstilling, for samfunnsutfordringer, og for samspillet mellom privat og offentlig sektor. Målet er at SFI-ordningen i enda større grad lykkes i å utløse og støtte omstillingsprosesser i norsk næringsliv, sier Røttingen.