Adm. dir. Svein Richard Brandtzæg i Norsk Hydro ønsker nasjonal fordeling av forskningbevilgningene.
Ole Berg-Rusten / NTB Scanpix
Norsk Hydro kritisk til forslag om mer regional næringspolitikk
Rapporten fra ekspertutvalget som har foreslått nye oppgaver til de fremtidige regionene, møter nå blytung kritikk fra en av de største industriaktørene i landet.
Norsk Hydro liker ikke tanken på at fylkeskommunene skal overta ansvaret for de statlige bevilgningene til næringsrettet forskning.
«Vi tror at en slik endring kan ha negativ betydning for Hydro og aluminiumsindustrien», skriver selskapet i et høringssvar.
Økt fylkeskommunalt ansvar
I 2017 var fylkeskommunene oppdragsgiver for mindre enn 15 prosent av midlene som ble investert i næringsrettet forskning og innovasjon i Norge.
I rapporten fra ekspertutvalget som har mottatt svært mange høringssvar før fristen på onsdag denne uken, peker utvalget på at de nye, og ofte svært mye større fylkene som oppstår fra 2020, har en funksjonalitet og størrelse som legger til rette for at fylkeskommunene kan ta et større ansvar for politikkområdet.
Selv om utvalget peker på at en risiko ved å desentralisere næringspolitikken er at regionene spesialiserer seg innenfor samme næring, er anbefalingen at en større grad enn i dag bør utvikles regionalt.
Tanken er at det er vanskelig å stille fylkeskommunene til ansvar for vedtatt politikk når de ikke kan forvalte egne midler.
Utvalget har vurdert tre ulike modeller for endringer på området, blant annet at Innovasjon Norges virksomhet knyttes tettere opp mot fylkeskommunene, som i dag eier 49 prosent av organisasjonen, og at Sivas virksomhet overføres til fylkeskommunene i sin helhet.
Regionale forskningsfond
Samtidig har regjeringen lagt opp til å etablere fylkesvise Regionale forskningsfond (RFF). Her skal fylkeskommunene beslutte hvem som mottar prosjektstøtte. Forskningsrådet skal kvalitetssikre prosjektene.
Ekspertutvalget mener denne ordningen bør styrkes ved at store deler av de statlige bevilgningene til næringsrettet forskning overføres til disse RFFene.
I sum er forslaget at fylkeskommune får ansvar for om lag halvparten av det offentliges innsats for næringsrettet forskning.
Det får Norsk Hydro til å steile.
Selskapet skriver i sitt høringssvar at endringen vil føre til at den gjennomsnittlige kvaliteten på prosjekter som mottar støtte vil gå ned.
«Vi tror det er lite sannsynlig at de beste prosjektene i Norge er jevnt fordelt utover fylkeskommunene», heter det i svaret.
Hydro ser for seg at prosjekter som tidligere var for dårlige til å nå opp i den nasjonale konkurransen om midler, nå vil kunne få det dersom det ligger i en fylkeskommune med svakere konkurranse. Og motsatt vil gode prosjekter miste støtte dersom det ligger i en fylkeskommune med sterk konkurranse.
Selskapet konkluderer med at de statlige bevilgningene til næringsrettet forskning bør forbli i staten slik som i dag.
Stor regionreform
Den pågående regionreformen som fører til sammenslåtte fylker omtales som den største reformen i offentlige sektor.
Men fortsatt er det uklart hvordan reformen vil utspille seg. Mens regjeringen har vært negative og egentlig ønsket å avskaffe fylkeskommunene, er det Venstre og Krf som har fått med seg Stortingsflertallet på endringene så langt.
Det kommende megafylket Viken har også levert inn sitt høringssvar gjennom Viken fellesnemnd. Her skrytes ekspertutvalgets forslag opp i skyene. Viken fellesnemnd peker på at både økt overføring av oppgaver fra Innovasjon Norge og økt satsing på RFFene er fornuftige tiltak.
Fellesnemnden tar til orde for at endringene stemmes igjennom på Stortinget så fort som mulig.
I et interjvu med magasinet Plan uttalte kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland nylig at det er mange gode grunner til å beholde landsdekkende ordninger som alle i landet kan søke på.
