Norge og Sverige i nye samtaler om utvidet politisamarbeid

Denne uken signerte norske og svenske myndigheter en avtale om at det norske politiets beredskapstropp og tilsvarende spesialenhet i Sverige i framtida skal kunne bistå hverandre operativt under terrorhendelser og andre krisesituasjoner.

Fra før har justisminister Tor Mikkel Wara undertegnet en avtale som går ut på at politi i alle de nordiske landene skal kunne bistå hverandre på tvers av landegrensene med mer «hverdagslig» politiarbeid, slik Politiforum rapporterte i juni.

Dagens Perspektiv får bekreftet at det pågår samtaler om ytterligere samarbeid på flere områder i politiet. Dette arbeidet skal tilta mot slutten av året.

– Det er et ønske om å styrke dette ytterligere og vi vil vurdere aktuelle områder for et styrket samarbeid i samarbeid med svenske myndigheter. Dette arbeidet vil ta til mot slutten av året, bekrefter justisdepartementet i en e-post til Dagens Perspektiv.

– Med et utvida politisamarbeid i Norden forbedrer vi mulighetene for å forebygge, forhindre og oppklare kriminalitet som skjer på tvers av landegrensene, uttalte justisminister Tor Mikkel Wara i sammenheng med avtalen om beredskapstroppen.

Får støtte

Førsteamanuensis ved Politihøgskolen (PHS), Rune Glomseth, mener et utvidet samarbeid mellom politiet i de skandinaviske landene er en god idé.

– De nordiske landene har åpenbart begrensede politiressurser. Derfor hilser jeg dette initiativet velkommen.

Forutsatt at samarbeidet til enhver tid har hjemmel i lov og instruksverk, mener han at dette på sikt bør gjelde andre enheter enn Beredskapstroppen og tilsvarende politienheter i Sverige og Danmark.

– Jeg mener beredskapen og politiressursene knyttet til denne kunne blitt styrket dersom man også innlemmet de såkalte utrykningsenhetene og tilsvarende enheter i de andre landene i et slikt beredskapssamarbeid. I Norge er disse enhetene spredd i alle politidistrikter. På sikt vil det også være naturlig å innlemme andre politiressurser i et beredskapsmessig samarbeid, som for eksempel hundetjenesten, mener han.

Selv om formelle samarbeid som den nye beredskapsavtalen representerer noe nytt, har det lenge vært tett kontakt mellom politietatene, bemerker han.

– Også de nordiske landene har et forhøyet trusselnivå. Terrorhendelser av ulik karakter kan også skje her. Alle de nordiske landene er forholdsvis små land som ligger nær hverandre, og de har en lang tradisjon for samarbeid på en rekke områder. Ledere på høyt nivå og en rekke fagspesialister er i nettverk og stadig kontakt med hverandre. Det skjer erfarings- og kunnskapsutvikling samt faglige diskusjoner. Det er også deltakelse i felles operative øvelser, sier Glomseth.

Juridiske rammer

Han legger til at det åpenbart ligger noen juridiske rammer for bruk av andre lands politiressurser i Norge.

Hensynet til beredskap og hensynet til nasjonal kontroll og styring av maktanvendelse må veies mot hverandre, mener Glomseth.

– Dessuten må roller og ansvar for mulige felles operasjoner være avklart og trent på i forkant. Det bør utvikles nødvendige instrukser og beslutningsprosesser som sikrer gode og etterprøvbare beslutninger. Dessuten vil et slikt beredskapsmessige samarbeid på tvers av landegrenser fordre meget gode kommunikasjonskanaler. Det jeg her nevner om de ulike betingelsene bør gjelde på alle nivåer fra politisk, via faglig ledelse til operativ ledelse. Dette vil etter min oppfatning bidra til korrekt og nødvendig styring av slike felles operasjoner og felles bruk av politiressurser, sier han.

– Men her mener jeg at man må tenke praktisk. Norden er et geografisk lite område, med begrensede politiressurser og forholdsvis lik lovgivning og operativ kultur. Det er et tett og godt samarbeid mellom de ulike landenes politi. Det har det vært i mange år. Utnyttelse av felles ressurser vil styrke beredskapen i alle de nevnte landene, sier Glomseth.