Norge faller på konkurransekraft-liste

Det går frem av årets utgave av World Competitiveness Report som sammenstilles av World Economic Forum (WEF).

På plassene bak følger Singapore, Tyskland, Sveits og Japan.

Norge faller to plasser på årets liste, fra 14. til 16. plass. Det er bak både Sverige og Danmark som endte på 9. og 10. plass i år.

Ny metode

Årets utgave av rapporten tar i bruk en ny metode for å bedre fange dynamikken i en stadig mer digital og innovasjonsdrevet verdensøkonomi.

Og det er med den nye utregningen at Norge faller to plasser. På listen i fjor hadde Norge egentlig verdens 11. beste konkurranseevne.

Alle landene på listen (140 stykker) blir rangert etter 12 pilarer og 98 indikatorer på en skala fra en til hundre.

Stabile og dynamiske

Institusjonene er en styrke for oss. Vi er riktignok litt bak verdensledende New Zealand, men det kan like gjerne skyldes svakheter med rangeringen. For eksempel blir vi plassert på 41. plass i verden på indikatoren terroranslag selv om vi skårer maksimale 100 poeng. 

Da er det kanskje mer troverdig at Norge skårer relativt svakt på omfanget av reguleringer (40. plass) og at vi har en av verdens beste kulturer for godt styrearbeid i bedriftene (3. plass). 

Norge er best i verden, med en skår på 100/100, innenfor makroøkonisk stabilitet. Vi har også et av verdens mest dynamiske næringsliv. Lederes vilje til å delegere ansvar trekkes spesielt frem på dette området selv om vi må se oss slått av danskene (4. plass).

Vi er ifølge WEF også svært høyt rangert når det kommer til befolkningens helse.

Arbeidskraften holder også et svært høyt nivå. Vi ender på 8. plass i verden på pilaren for ferdigheter. For eksempel fremhever WEF at det er relativt enkelt å finne kvalifisert arbeidskraft (5. plass). Antallet lærere per elven i grunnskolen løfter oss også noen hakk. Her ender Norge på 4. plass.

Vi har også et av verdens høyeste nivå innen arbeidsmarkedstiltak (9. plass) og arbeidstakeres rettigheter (6. plass).

Også her kan rangeringen kritiseres. For på indikatoren fleksibilitet innen lønnsdannelsen gjør den norske modellen at vi kommer nesten sist (131. plass). Fleksibilitet er bra for konkurransekraften, men det er ikke mange forskere eller folk i hverken LO eller NHO som står på barrikadene for å gjøre modellen mer fleksibel. Tvert imot har den sammenpressede lønnsdannelsen blitt løftet frem som et konkurransefortrinn for Norge.  

Svak infrastruktur

Da er det kanskje nærmere målet at Norges hemsko, slik det har vært hvert eneste gang WEF har gitt ut rapporten sin, er nivået på infrastrukturen (45. plass). Her ligger vi et godt stykke bak snittet i Europa og Nord-Amerika. Det er særlig på indikatoren "Vei-tilknytning" vi gjør det dårlig (90. plass). Det hjelper trolig lite at vi er et lite land i utkanten av Europa på dette området.

Da er det bedre å vise til norsk energiinfrastruktur. På indikatoren Elektrifisering er vi igjen best i verden, selv om vi ifølge rapporten ikke er i verdenstoppen når det kommer til kvaliteten på strømnettet.

At vi landet på 20. plass på innovasjonsevne må sies å være greit, med forbedringspotensiale. Omfanget av patentsøknader trekker litt opp her (16. plass), mens kvaliteten på forskningsinstitusjonene trekker litt ned (27. plass). Det samme gjør mangelen på mangfold i arbeidskraften (40. plass).