Operasjonssalen på et barnesykehus i Belgia.
Piron Guillaume / CC
Norge blant landene som får minst helse for pengene
Ifølge den årlige helseforbrukerundersøkelen til Health Consumer Powerhouse som blir presentert mandag, faller Norge ut av pallen over de beste i Europa. Det skjer etter at det norske helsevesenet har blitt gradvis bedre under helseminister Bent Høies periode i den sammen undersøkelsen.
-
Den gode nyheten for Europa er at barnedødeligheten er på vei nedover, mens overlevelse etter hjerteinfarkt, slag og kreft er på vei opp.
-
Norge har et av de dyreste systemene i Europa, men skårer gjennomgående høyt på det meste.
-
Små land det går an å lære fra og som løftes frem av rapporten, er Finland, Montenegro, Slovakia og Makedonia.
Helseforbrukerindeksen startet opp i 2005 og har etablert seg som en viktig premissleverandør for helsevesenets oppbygging gjennom nasjonale sammenligninger. 35 lands helsevesen undersøkes i årets rapport. Indeksen tar for seg 46 indikatorer som skal gi et inntrykk av utviklingen innen pasientsikkerhet og informasjon, tilgang, utfall, bredde, forebygging og bruk av legemidler. Minimum antall poeng på indeksen er 333 og maks er 1000.
Danmark gjør et byks
Mens de tre landene som har ligget øverst de siste årene, Nederland, Sveits og Norge fortsatt skårer høyt, får alle disse litt lavere poengsum i år enn i fjor. Det er likevel få endringen i toppen, med Nederland øverst og Sveits rett bak.
Samtidig kommer Danmark som en kule bakfra og kaprer tredjeplassen fra Norge. Det henger sammen med endringer i sammensetningen av indeksen i år. For å fortsette å gi landene noe å strekke seg etter er det strammet litt inn på noen av kravene, blant annet barnedødelighet og 30-dagers overlevelse etter hjerteinfarkt og slag.
Det forklarer også litt av det økende gapet mellom de rikeste landene (800+ klubben) og de andre på listen, ifølge Johan Hjertqvist i Health Consumer Powerhouse.
– Ved å vektlegge svært høy kvalitet i tjenestene, kommer de rike landene bedre ut ser det ut for, sier han.
Det norske systemet er best i flere av underkategoriene, blant annet innen "Pasientrettigheter og Informasjon" hvor Nederland og Norge er de to eneste med full pott. Norge er også best innen "Forbygging" og deler førsteplassen innen "Resultater" som blant annet måler overlevelse av kreft.
Forskjellen opp til de beste skyldes dårlig resultat på tre kategorier, "Direkte tilgang til spesialist", "Kortere enn 90 dagers ventetid på større kirurgist inngrep" og "Kortere enn 7 dagers ventetid for CT-scan".
Kostnadseffektivt i Nederland
Helseforbrukerindeksen måler også hvilke lands befolkning som får mest helse for pengene. Da snus gjerne den første rangeringen på hodet og land som Makedonia, Montenegro og Albania tar de første plassene. Men ser man nøye på resultatene viser det seg også her at det systemet i Nederland også er ganske kostnadseffektivt.
Høy korrelasjon mellom gode resultater og pengebruk på helse. Norge ligger på kurven, mens Finland ser ut til å få mye for litt mindre innsats. Foto: Faksimile fra Helseforbrukerundersøkelsen.
– Nederland kan kombinere best kvalitet med god verdi for pengene. Dette gjelder også Island og Finland, sier Hjertqvist.
Systemet i Nederland består av en rekke finansieringskilder som konkurrer seg imellom om å levere helseforsikring til befolkningen. Dette systemet er oppkalt etter den prøysiske kansleren Otto Bismarck som ofte omtales som velferdsstatens opphav da han samlet Tyskland på 18-tallet.
Systemet ligner på det svært dyre amerikanske ved at det eksisterer forsikringsselskaper og fond som finansieres gjennom delvis av arbeidsgiver og av ansatte. Men i Europa er disse selskapene strengt regulert. Dessuten må helseforsikringene dekke alle innbyggere, og de trenger ikke gå med overskudd. Samtidig er legekontor og sykehus som regel drevet i privat regi. I tillegg til Nederland og Tyskland, finner man Bismarck-systemer i Belgia, Japan, Sveits.
Tidligere helsegründer og Moderaterna-politiker Johan Hjertqvist står bak sammenligningen av europeiske helsevesen. Foto: Health Consumer Powerhouse.
Hjertqvist mener det ligger en stor fordel i denne organiseringen gjennom at fagfolkene kan være fagfolk.
– I det nederlandske systemet blir en forholdsvis stor andel av beslutningene tatt av medisinsk personal i dialog med pasientforeningene. Finansieringskildene, politikerne og byråkratene virker å ha større avstand til det operative, sier han.
Lær av de små
Han peker på at helse på mange måter har likhetstrekk med prosessindustrien. Og i en slik verden er det kontinuerlig og jevnt arbeid over lengre perioder uten avbrudd som er nøkkelen til å holde kostnadene lave.
Her kan det være litt å lære fra de mindre landene i Europa. Både Slovakia og Finland løftes frem som land som gir innbyggerne god kvalitet uten at det koster for mye. Slovakia har blant annet like god tilgjengelighet på tjenester som Sveits.
Montenegro innførte i 2013 et nasjonalt system for henvisninger. Når landet nå kan vises til null køer og et kraftig byks på rangeringen, mener Hjertqvist det kan sees i sammenheng med dette systemet.
