Det er utgifter til tannlegetjenester som relativt sett har økt mest for husholdningene.
Georgerudy | Dreamstime.com.
Nordmenns helsekonsum har økt med 215 milliarder kroner på 25 år
Av dette betaler den enkelte 7200 kroner av egen lomme. Av helsetjenestene vi betaler fra egen lomme er det de totale utgiftene til tannlegen som har steget mest de siste 25 årene.
Norge har et offentlig helsevesen hvor de fleste helsetjenester i stor grad produseres og finansieres av offentlig forvaltning. De nyeste tallene til SSB viser at det ble brukt 257 milliarder kroner på individuelle helsetjenester og helserelaterte varer, hovedsakelig legemidler, i 2015.
Dette er nesten tre ganger så mye som det kostet å arrangere vinterlekene i Peyongchang i Sør-Korea, og en økning på 215 milliarder kroner fra 1990.
Ser man derimot på husholdningenes egenandeler knyttet til helse og sammenligner med samlede forbruksutgifter har andelen ligget stabilt rundt 3 prosent gjennom hele 2000-tallet, mens den i 1990 var rundt 2,5 prosent.
50.000 kroner per innbygger
Totalt var den norske befolknings konsum av helsetjenester, legemidler og andre helserelaterte varer i 2015 på 257 milliarder kroner. Per innbygger tilsvarte dette 50.000 kroner. Av dette betalte den enkelte 7 200 kroner, eller 14 prosent, fra egen lomme, mens det offentlige dekket resten.
Til sammenligning var helsekonsumet i 1990 9800 kroner per innbygger. Hvis man regner dette om til 2015-priser, tilsvarer det et konsum i 1990 på 26.800 kroner per innbygger.
Det betyr at de siste 25 årene har samlede helseutgifter per innbygger økt med 86 prosent. Dette er om lag samme volumvekst som i husholdningenes samlede forbruksutgifter, som økte med 84 prosent per innbygger.
Husholdninger i både Norge og i andre land i Norden, såkalte velferdsstater, har egenandeler til helse som utgjør en relativt liten andel av husholdningenes samlede konsum. I over 10 år har andelen betalt helsekonsum i Norge, Danmark, Sverige og Island ligget rundt 3 prosent.
I Finland har andelen ligget rundt 4 prosent. Dette viser at selv om konsumutgiftene til helse i Norge har økt betyr det ikke at husholdningene bruker en større andel av sitt totale forbruk på helse.
Flere eldre
Selv om Norge har et offentlig helsevesen som dekker store deler av utgiftene i forbindelse med helsetjenester og helserelaterte varer er det ikke alle utgifter staten dekker.
I 2015 utgjorde husholdningenes egenbetaling 14 prosent av de totale konsumutgiftene. Det er utgifter til tannlegetjenester som relativt sett har økt mest for husholdningene.
Det er særlig to faktorer som kan forklare økningen i helsekonsumet. Både endringer i befolkningens størrelse og sammensetning har innvirkning på hvor mye som blir konsumert.
I følge befolkningsstatistikken til SSB økte befolkningen med 22 prosent fra 1990 til 2015. Dette er en betydelig lavere vekst enn økningen i konsumutgiftene per innbygger i denne perioden.
Når det gjelder befolkningssammensetningen så har andelen eldre blitt større enn den var for 25 år siden. Mens det i 1990 var rundt 9 prosent av befolkningen som var i aldersgruppene 50-59 år og 60-69 år, har disse andelene steget til henholdsvis 13 og 11 prosent.
