Nesten én av ti nye studenter vil bli lærere

Av alle studieretninger i norsk høyere utdanning kan ulike lærerutdanninger vise til størst prosentvis økning i søkertall sammenlignet med året før.

• Minst. Økning blant studenter som har barnehagelærerutdanningen som førstevalg er 18 prosent.

• Mellomst. Det er 15 prosent flere som har søkt grunnskolelærerutdanning for å bli lærere på 1. - 7. trinn.

• Størst. Søkingen til lektorutdanningen har økt med 14 prosent.

Samlet øker alle typer lærerutdanninger mye mer enn veksten i det totale tallet på søknader. I rene tall er det 1753 flere søkere til lærerutdanningene enn i fjor.

– Dette er viktige og gode nyheter for alle barn og elever. Vi er opptatt av å bygge et sterkere lag rundt hvert barn. Da trenger vi flere barnehagelærere som skaper trygge rammer for lek og læring, og flere grunnskolelærere på barnetrinnet, som kan tilpasse opplæringen til hver enkelt elev, sier minister for forskning og høyere utdanning, Iselin Nybø i en pressemelding.

Totalt har 142.000 personer søkt seg til høyere utdanning innen fristen. Det er en økning på 4,7 prosent fra i fjor.

• LES OGSÅ | Dette er landets mest populære studier

Strengere krav og nye incitamenter

Regjeringen innførte før fjorårets opptak masterutdanning for lærere og høyere karakterkrav i norsk og matte for å få bli lærer.

Nybø mener at tallene viser at regjeringens politikk virker.

– Det at stadig flere velger lærerutdanning gir dessuten et sterkt signal om at læreryrket oppleves som meningsfylt. Det er et av samfunnets viktigste yrker, mener hun.

Samtidig er regjeringen beredt på å gi økonomiske incitamenter til studenter som velger lærerutdanningen, og særlig til de lavere årstrinnene. Dette innebærer at studenter som tas opp til grunnskolelærerutdanning for 1. - 7. trinn og gjennomfører på normert tid, kan få ettergitt 106.000 kroner av studielånet, og ytterligere 55 000 kroner dersom de tar jobb i Nord-Norge.

– Avgjørende

Ved hovedstadens nye universitet OsloMet er trenden den samme: 504 søkere har grunnskoleutdanning som førstevalg. Det er en økning på 16 prosent sammenlignet med fjoråret, som også var oppfattet som et godt år.

Det gleder Dekan ved Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier, Knut Patrick Hanevik. 

–Det er nettopp disse lærerne det er aller størst behov for i skolen i årene fremover. Derfor er det avgjørende at vi har mange gode søkere for å sikre at vi får nok lærere i fremtiden, sier han.

Han er enig i at den nye femårige masterutdanningen for grunnskolelærere fungerer.

– Den fortsatte økningen i søkertall tyder på at ordningen har slått an, sier Hanevik.