Illustrasjonsfoto: Venterom på Tøyensentret i Oslo.
Heiko Junge / Scanpix.
Nesten 1 av 6 oppsøker ikke helsehjelpen de trenger
Lav inntekt og dårligere helse er vanligere i denne gruppen enn i befolkningen ellers.
De fleste i Norge har god helse, og de fleste får den helsehjelpen de trenger. Likevel finnes det noen som opplever at de ikke får dekket sitt behov for ulike helsetjenester.
- LES OGSÅ: 65.000 per innbygger til helse
Det er 15 prosent av den voksne befolkningen i alderen 16 år og over som har et udekket behov for helsetjenester, ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå.
– Det betyr at de ikke har oppsøkt lege, tannlege, psykolog eller psykiater selv om de har trengt hjelp siste 12 måneder, sier Elin Skretting Lunde som er seniorrådgiver i seksjon for helsestatistikk i SSB.
Det er små forskjeller mellom kjønnene, men relativt flere yngre enn eldre har et udekket behov for helsetjenester.
Udekkede helsebehov for lavlønnede
Halvparten av dem med et udekket helsetjenestebehov har mindre enn god helse, og mange oppgir en eller flere varige sykdommer eller nedsatt funksjonsevne.
Det er også 1 av 10 som sier at de er uføre. I tillegg har 21 prosent av dem som rapporterer et udekket behov for helsetjenester lav inntekt. Det er en høyere andel enn i befolkningen generelt, der 12 prosent har lav inntekt.
- LES OGSÅ: Arbeidslediges helse bedre enn fryktet
– En del av gruppen med udekket behov fremstår som mer sårbar enn befolkningen ellers, med en opphopning av levekår- og helseutfordringer og det er sannsynlig at de har et større behov for helsehjelp enn andre, forteller Lunde.
Har ikke tid til å gå til legen
Én av tre begrunner udekket legebehov med dårlig tid som følge av arbeids- og/eller familiesituasjon, og én av tre sier at det tar for lang tid å få en timeavtale.
Kun 12 prosent med udekket legebehov sier at de ikke har råd.
- LES OGSÅ: Vil bygge bro mellom arbeid og helse
«Andre grunner» er den vanligste årsaken til å ikke besøke legen ved behov. Frykt for hva legen kan finne, redsel for at det skal gjøre vondt, eller et håp om at tilstanden vil gå over av seg selv kan bidra til at denne kategorien er såpass stor.
Mange synes tannlegen er for dyr
Folk flest må betale hele tannlegeregningen selv, og økonomi er den klart viktigste årsaken til at folk ikke oppsøker tannlegen på tross av behov.
– Nesten halvparten av de spurte sier de ikke har råd til et tannlegebesøk, og i gruppen med lavest husholdningsinntekt er andelen større, sier Lunde.
- LES OGSÅ: De som egentlig styrer helse-Norge
Flere yngre enn eldre oppgir dårlig råd som årsak. Én av fire har ikke tid til tannlegebesøk, mens lang ventetid og lang reisevei er blant de mindre vanlige grunnene. Det er også mange som har oppgitt «andre grunner» til udekket tannlegebehov, her finner vi blant annet dem med tannlegeskrekk.
Lavere udekket behov for tannlege i Europa
Alle europeiske land samler årlig inn tall for udekket behov for tannlegetjenester gjennom EU-SILC-undersøkelsen.
Tallene fra undersøkelsen i 2015 viser at 6 prosent av befolkningen i EU-land hadde et udekket behov for tannlegetjenester. Det er litt lavere enn i Norge, der 7 prosent oppgir udekket tannlegebehov.
– Av de nordiske landene er det Island som har det største udekkede behovet. Noe av forskjellen mellom landene kan forklares med at helsetjenesten er bygd opp ulikt, forklarer Lunde.
Økonomi er den viktigste årsaken til udekket tannlegebehov også i Europa. I EU-land samlet sett er det rundt 4 prosent som oppgir et udekket behov på grunn av økonomi. Det er det samme som i Norge. Over tid har andelen med udekket tannlegebehov gått noe ned. Likevel er andelen som ikke har råd like stor.
