Forsvarsministrene i NATO var torsdag samlet til møte med Nato-sjef Jens Stoltenberg i Brussel.
Virginia Mayo / AP / NTB scanpix
Nato mister fart i kappløpet mot 2 prosent
Det viser tall som ble lagt fram av generalsekretær Jens Stoltenberg på Natos forsvarsministermøte i Brussel denne uken.
I fjor økte pengebruken med 5,2 prosent hos europeiske allierte og i Canada. I år ligger den an til å øke med 3,8 prosent, ifølge de ferske beregningene.
Nato øker dermed pengebruken for fjerde år på rad. Det skjer etter mange år med kutt.
– Alle allierte har nå stoppet kuttene, og alle allierte øker pengebruken, sier Stoltenberg.
Han kaller det en betydelig økning og påpeker at den kommer på toppen av tre foregående år med voksende forsvarsbudsjetter.
– Jeg sier ikke at dette er nok. Men det er en god start, fastholder generalsekretæren.
Natos mål er at alle allierte skal bruke minst 2 prosent av bruttonasjonalproduktet (BNP) på forsvar. Åtte av de 29 medlemslandene ligger an til å nå dette målet i 2018, mens mer enn halvparten har lagt fram planer for å nå 2 prosent innen 2024.
Norge har i dag en pengebruk på rundt 1,6 prosent av BNP og er ikke blant dem som ligger an til å nå målet.
Ny «30-plan»
Forsvarsministrene i Nato er enige om et nytt initiativ der samtlige allierte må identifisere styrker som kan settes inn på mindre enn 30 dager.
Den nye planen kalles «fire ganger 30-initiativet», forteller Natos generalsekretær Jens Stoltenberg.
– Det handler om at vi skal identifisere 30 bataljoner, 30 luftskvadroner og 30 krigsskip som skal kunne settes inn på 30 dager eller mindre, sier Stoltenberg.
Alle må bidra, understreker han. Inkludert Norge.
– Hva Norge skal stille med, er det for tidlig å si noe om. Men Norge har forpliktet seg til å være en del av dette spleiselaget.
