Illustrasjonsfoto.
Preez/Unsplash.
Minst på yrkesfagene
– Den positive utviklingen fortsetter og viser at det var riktig å innføre nye fraværsregler. Flere elever er tilstede på skolen, og færre dropper ut underveis. Flere får karakter i fagene, og andelen elever som ikke får karakter har gått ned for andre året på rad. Dette gir mer og bedre læring for elevene, sier kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner i en pressemelding.
- LES OGSÅ: Mindre fravær, mer medisinbruk
Tirsdag publiserte Utdanningsdirektoratet foreløpige fraværstall for skoleåret 2017-18. Fraværet har endret seg lite fra skoleåret 2016-17, som var det første året etter innføringen av fraværsgrensen.
Fra fem til tre dager fravær
Antallet dager fravær er tre dager, det samme som i forrige skoleår. Før innføringen av fraværsgrensen lå dagsfraværet på rundt fem dager.
Timefraværet har hatt en liten økning på én time fra skoleåret 2016-17 til 2017-18 (fra 9 til 10 timer). Tallene viser at timefraværet har gått noe opp på Vg2 og Vg3, mens det på Vg1 er likt som forrige skoleår.
- LES OGSÅ: Lærere underrapporterer elevers fravær
Samlet sett har fraværet gått ned med om lag 40 prosent etter at fraværsgrensen ble innført høsten 2016.
– Målet med fraværsgrensen er å forebygge fravær, og tallene viser at det virker. Rekordmange fullfører videregående og vi har ambisjoner om at enda flere skal fullføre og bestå. Å stille krav om et lavt fravær vil være avgjørende for at den gode trenden skal fortsette, sier Sanner.
Utsatte elevgrupper
Timefraværet på yrkesfag er lavere enn på studieforberedende. Elever på yrkesfag har tre dager og 8 timer fravær, mens elever på studieforberedende har tre dager og 11 timer. Denne forskjellen har økt noe siden forrige skoleår.
– Vi vet at det er en sammenheng mellom det å ha lite fravær på skolen og å få tilbud om læreplass. Derfor er det både bra og viktig at utviklingen er positiv på yrkesfaglige utdanningsprogrammer. Samtidig må skolene jobbe enda mer forebyggende opp mot elevene på utdanningsprogram der fraværet er høyere, sier Sanner.
- LES OGSÅ: Kraftig økning i unges legebesøk
Tallene viser videre at elevene med det høyeste fraværet nå har 25 prosent lavere dagsfravær enn før fraværsgrensen ble innført. Over 33.000 elever har 0 dager fravær.
– Vi vil fortsette å følge utviklingen tett, særlig når det gjelder utsatte elevgrupper og ulik praksis som kan føre til at elevene forskjellsbehandles. Den andre delrapporten om fraværsgrensen kommer senere i høst. Sluttrapporten kommer i 2019, sier kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner.
Flere får karakterer
Andelen elever som ikke får karakter fordi de har overskredet fraværsgrensen eller mangler vurderingsgrunnlag i ett eller flere fag har samlet sett gått ned. Fra 3,1 prosent skoleåret 2016-17 til 3,0 prosent forrige skoleår.
– Mange fryktet at fraværsgrensen ville føre til at flere elever ikke fikk karakter i fag og at flere sluttet i videregående opplæring. Tallene viser det motsatte. Andel elever som ikke får karakter på grunn av fravær har nå gått ned for andre året på rad. Vi ser en positiv trend som vil bidra til at færre faller ut av skolen, sier kunnskaps- og integreringsministeren.
Det er også en nedgang i andelen elever som får karakteren 1, som tilsvarer stryk.
Forskjell mellom fylkene
Selv om det på nasjonalt nivå er nedgang i andel elever som ikke får karakter, er det forskjeller mellom fylkene. I Telemark og Finnmark har andelen gått mest ned, mens den har gått noe opp i Oslo og Vest-Agder.
- LES OGSÅ: Flere elever velger yrkesfag
– Andelen elever som blir stående uten vurderingsgrunnlag varierer mellom fylkene. De fylkene som har størst andel elever i denne gruppen bør følge ekstra nøye med på sine videregående skoler, og sørge for at skolen har tett og god oppfølging av alle elever i faresonen. Fraværsgrensen skal ikke være noen sovepute, skolene og fylkeskommunen må ha god dialog med elevene og støtte dem slik at de greier å fullføre skolen, understreker Sanner.
