Vidar Ruud / NTB scanpix
– Risikerer å havne i en spagat
Partistrategene og AUF har klart å enes om viktige saker innen arbeidsliv og innvandring. Det er likevel fare forbundet med valget av proteksjonistiske løsninger, mener statsviter.
Med sine nye satsinger, risikerer Arbeiderpartiet å have i spagaten.
Mange Ap-velgere har fått kaffen i halsen av lederen av Aps migrasjonsutvalg, Masud Gharahkhanis utspill. Resultatet av utvalgets arbeid ble riktignok mer spiselig enn enkelte av de tidligere utspillene. I hvert fall for den jevne Ap-velger.
Aps nye politikk er likevel såpass tøff når det gjelder asylpolitikk og krav til innvandrere at de på mange måter tar opp kampen med Frp – om velgerne som synes innvandringspolitikken er for liberal.
Da signalene om resultatet av arbeidet med arbeidslivspolitikken sev ut tirsdag, var tilnærmingen en annen: Her rettes fokus mot LOs kjernesaker, som for eksempel globalisering.
På Nyhetsmorgen i NRK tirsdag presiserte utvalgsleder Arild Grande at Norge må vurdere å bruke vetoretten mot EØS-vedtak i arbeidslivsspørsmål. Det er som søt musikk i fagforeningenes ører.
Mye tyder på at Ap både vil være høy og mørk og knytte til seg kjernevelgerne med sin nye politikk. Det er en vanskelig øvelse. Spagaten mellom venstresiden i Ap og kampen om Frp-velgerne kan bli utfordrende for partiet.
Ap har fått kritikk for ikke å være tydelige nok. Partiet har mistet en rekke velgere til venstresiden. I arbeidslivspolitikken har partiet nå behov for å ta tilbake eierskapet, hevder statsviter Svein Erik Tuastad ved Universitetet i Stavanger.
– På den ene siden er det et stort behov for å ha eierskapet til arbeidsliv og arbeidernes rettigheter, men samtidig risikerer partiet å havne i en spagat. Man skal tekkes LO og radikale grupper, og samtidig være et realistisk styringsparti, sier han.
Gjenreising
Arbeidet med ny politikk, blant annet innen arbeidsliv og innvandring, var et nødvendig tiltak etter valgnederlaget. Her handlet mye om å gi en respns som kunne finne grunnen til valgfiaskoen. En stor del av velgerne som forlot partiet har tatt turen lenger til venstre. Derfor er det ikke uten grunn at det også som kommer radikale forslag ut av utvalgsarbeidet, mener Tuastad:
– Ap har behov for å være radikal nok til å nå velgerne som flyktet til venstre, sier han.
Vanskelig innvandring
Tuastad mener innvandring er en hard nøtt å knekke for partiet. Sosialdemokratiet skal forene motstridende tendenser. Han stiller spørsmålet om hvordan dette ser ut, i de nye skillelinjedimensjonene: globalisering versus nasjonalkonservatisme.
– Når det gjelder innvandring handler det om å nøytralisere den saken som et slags velgerhull, selv om det også dreier seg om et reelt behov for fornying. Partiets prosjekt er realistisk, men solidarisk. Og ikke minst har AUF og partistrategne klart å samle seg om politikken. Det skal mye til for at innvandringssaken blir en velgermagnet for Ap, men arbeidet kan vise seg å bidra til å dempe problemet partiet har hatt, sier Tuastad.
Reservasjonsrett mot EØS
Utvalgsleder for arbeidsliv, Arild Grande, signaliserer at Ap ønsker at Norge må kunne legge ned veto mot EU-beslutninger som går på akkord med norske arbeidstakeres interesser. Å ta i bruk dette vrikemiddelet er ikke risikofritt, mener Tuastad.
– Å bruke reservasjonsretten oftere er en risikosport. Jeg stiller meg spørrende til realismen i dette. Det kan være et element av symbolpolitikk her, for å tekkes fagbevegelsen. Hvis Grande mener alvor, slutter sosialdemokratiet å være sosialdemokrati, påpeker han.
Ifølge Svein Erik Tuastad er ikke hovedproblemet til Ap at de er for røde, men heller at de har vært for lite tydelige. Nå har de et stort behov for å markere seg mot venstre.
– Men jeg er usikker på om veien om proteksjonisme er veien å gå, avslutter han.
