Er vi klare til å ta spranget?
Lars Dahle leder E–helsebedriften Dignio, som er medlem av næringsklyngen Norway Health Tech (tidligere Oslo Medtech). Fredrikstad–selskapet har blant annet levert teknologi til avstandsoppfølging i Oslo kommune, et prosjekt i fire sentrumsbydeler som har fått mye oppmerksomhet.
Nå er han lei av at pilotprosjektene og forsøkene, som han mener kan vise til svært gode resultater, ikke blir implementert også på lang sikt, og viser samtidig til konsulentselskapet Accentures beregninger, som viser at et betydelig digitalt løft i offentlig sektor bidrar til at samfunnet sparer både liv og penger – ikke minst innen helsesektoren.
– Vi er tilhengere av å få omsorgsteknologi i full drift over hele landet, sier Dahle til Dagens Perspektiv.
Ifølge administrerende direktør i Accenture, Tonje Sandberg, kan man gjennom bruk av digitale teknologier til å realisere e–konsultasjoner, sentralisert intensivovervåking og avstandsovervåkning av kronisk syke, kan man oppnå en samlet samfunnsverdi på 26 milliarder kroner i perioden 2018–2025. Ny teknologi kan bidra til å redde minst 6000 liv og spare samfunnet for over 200.000 sykehusdøgn, skrev hun i et leserinnlegg i Dagens Næringsliv.
– Kun positive resultater
Ifølge Dahle har alle prosjektene Dignio har vært involvert i gitt positive effekter.
– Et godt eksempel er Sarpsborg kommune, hvor helsetilstanden til 150 kronikere med diabetes, kols og ulike hjertelidelser blir fulgt via avstandsoppfølging. Dette er eldre innbyggere som hadde lav digital kompetanse før de ble med i programmet. Da benyttet de i liten grad smarttelefoner og nettbrett. Nå registrerer pasientenes blodsukker, lungekapasitet, vekt og temperatur automatisk, og de bruker nettbrett til å rapportere tilstanden daglig, forteller han.
Sykepleierne følger med på målingene og gir råd via nettbrettet om hvordan brukerne best mulig kan leve med sine kroniske lidelser. Resultatene har ikke latt vente på seg, ifølge Dahle: Avstandsoppfølgingen har bidratt til et merkbart fall i langtidsblodsukkeret for diabetikerne, og en langt mer fornuftig vurdering av fysisk kapasitet for kolspasientene.
– Det dreier seg om følelsen av kontroll som gir økt livskvalitet. Dermed reduseres behovene for sykehusinnleggelser, legevaktbesøk og hjemmesykepleie. Sykepleierne får i tillegg mer tid per pasient, noe som kan redusere stressfaktoren rundt hjemmebesøk. Denne effekten er også dokumentert gjennom «VIS–rapporten» fra Helsedirektoratet, som er hentet fra et lignende program i fire bydeler i Oslo kommune. En potensiell gevinst ved en nasjonal utrulling av en slik avstandstjeneste er 17 millioner sparte besøk fra hjemmesykepleien per år, sier Dahle.
Klare for en heldigital fremtid?
Et sentralt spørsmål er imidlertid om den norske befolkningen er klar for innføringen av digitale helsetjenester og hjelpemidler. Vi ligger i toppen i verdenssammenheng: I World Economic Forums «Global InformationTechnology Report» fra 2016, ble Norges teknologimodenhet rangert på en fjerdeplass, bare slått av Singapore, Finland og Sverige. Andre tall viser at hovedandelen av nordmenn ønsker å ta i bruk velferdsteknologi. I en nasjonal undersøkelse som Kantar TNS (Gallup) utførte for Telenor allerede i 2015, svarer hele 87 prosent at bruk av velferdsteknologi i eldreomsorgen vil gi et bedre tjenestetilbud.
Ifølge Dahle oppnås en rekke synergieffekter ved å innføre digitale helsetjenester og hjelpemidler:
– Pasientene og de pårørende blir fornøyde, samfunnet sparer store summer som kan omfordeles, presset på arbeidskraft innen helsesektoren minker og eldrebølgen blir som en mild krusning i forhold til tsunamien den kunne ha utløst. Dette er jo en slam dunk for politikere med fremtidsambisjoner. Men hvor er de blitt av, spør han, og legger til at det ser ut som om digitaliseringstiljengeren, helseminister Bent Høie, rett og slett ikke har kraft nok til å løfte Helse–Norge i riktig retning. En titt på Høyres nettsted bekrefter dette inntrykket, mener Dahle:
«Teknologi gjør livet hjemme enklere og tryggere. Vi vet det virker, og vi har teknologien. E–helse og omsorgsteknologi må ikke lenger være noe spesielt, det må være den nye normalen. Jeg begynner å bli lei av prosjekter og forsøk», skriver Høie.
– Trenger tydelige gevinster og helhetlig politikk
Digitaliseringsekspert Odd Ingebretsen i Rambøll forteller at det de siste årene har blitt startet mange prosjekter som omhandler velferdsteknologi i helsesektoren. Han viser til at undersøkelser viser at over halvparten av landets kommuner hadde prosjekter innen velferdsteknologi i 2017. Flere stiller seg spørsmål om hvorfor det ikke satses enda mer helhetlig på området, og når vi kan hente ut de store gevinstene av satsingene.
– Gjennom utførte undersøkelser og analyser er det godt dokumentert og bred enighet om at satsing på velferdsteknologi har et stort potensial. Tryggheten for både for pasienter og pårørende blir bedre, og samfunnet vil kunne utnytte knappe midler til enda bedre behandlingsformer. Utnyttelse av teknologi innen helse er god investering som raskt kan hentes ut til nytte for deg og meg, sier Ingebretsen.
Han sier at det også er slik at politikere og næringsliv ønsker å gå fra pilotprosjekter til løsninger i full drift. For å få dette til må det være klart hvordan gevinstene ved innføring hentes ut, og hvordan dette skal utnyttes. Her må det satses sterkt på strategisk samarbeid, god prosjektledelse og ikke minst gevinstrealisering, hevder han:
– Samlet sett tror jeg vi har de samme utfordringene nå som for flere år tilbake. For å få en rask innføring av velferdsteknologi må vi sikre helhetlig og forutsigbar politikk fra statens side, der vi får svar på hva som blir fremtidige forutsetninger for tjenesteproduksjon med velferdsteknologi. Gevinstene innen bruk av velferdsteknologi vil i stor grad ligge på lokalt nivå, men for å hente ut gevinstene kreves nasjonale strategier og føringer. Det er derfor viktig å få til nasjonalt samarbeid med strategisk styring. Toppes dette med en god finansieringsløsning, er jeg sikker på at gevinstene kan hentes ut raskt på lokalt nivå, sier Ingebretsen.
En annen årsak til at utfordringene med at helsevesenet ikke er gjennomdigitalisert, er blant annet at nye løsninger og ny teknologi skal inn i et økosystem av mange forskjellige løsninger og andre systemer. Skal behandlere ha nytte av målingene, som for eksempel utføres av pasientene selv, må de kunne motta slik informasjon på en standardisert måte som passer løsningene de benytter seg av og være sikre på at målingene er korrekt utført og like nøyaktige som om pasienten var på legekontoret. Innføring av fjernbehandling og diagnostisering krever nye rutiner og opplæring hos de ansatte, og en grundig forankring på operativt og strategisk nivå, utdyoer han:
– Digitale løsninger som skal inn i brukernes hjem krever kanskje tilpasning av hjemmene, og ikke minst en endring i oppfattelsen av helsetjeneste–brukerrollen. Grundig kartlegging av bruk og resultater er nødvendig. Helsekritiske løsninger som alarmer eller pilledispensere må testes og piloteres for å sikre pasientsikkerheten. En alarm som ikke fungerer kan føre til at en brukers fall blir ikke oppdaget. Rutinesvikt i bruk av en pilledispenser kan føre til at en pasient ikke får i seg riktig og oppdatert medisin, eksemplifiserer Ingebrigtsen.
Han peker på at store aktører, som for eksempel Telenor, har muligheter til å tenke helhetlig sammen med kommuner, og kan bidra til standardisering av løsninger på for eksempel omsorgsområdet.
– Før standarder er etablert, og løsningene er markert som bærekraftige, er det vanskelig å innføre digitale helsetjenester i offentlige helsetjenester. Vi skal også huske at det er stor forskjell på lands finansieringsmodeller og politiske føringer, selv om disse sammenlignes med Norge, avslutter han.
