KrF gjør sitt valg

– Det endrer ikke spillet, bedyrer første nestleder Olaug Bollestad overfor NTB, etter at landsstyret torsdag kveld gikk inn for å gjøre endringer i hvilken rekkefølgen landsmøtet skal stemme over de ulike samarbeidsalternativene.

– Det er landsstyrets privilegium å gjøre om sine egne vedtak. Et stort flertall gikk for et kompromiss. Det er for at fokus i morgen skal være hvilket veivalg vi skal ha, og ikke ha en stor debatt om voteringsformen, forklarer hun.

Det var partiledelsen og parlamentarisk nestleder Hans Fredrik Grøvan som sammen kom fram til kompromisset, som et stort flertall av landsstyret sluttet opp om. Nå er det opp til landsmøtet om de vil følge innstillingen.

Grøvan har nå sikret større muligheter for sitt eget alternativ – å la Erna Solberg bli sittende som statsminister, mens KrF fortsetter i opposisjon. Landsstyret foreslår at landsmøtet stemmer over de tre alternativene samtidig: Opposisjon, blått eller rødt samarbeid. De to alternativene som får flest stemmer, stilles så opp mot hverandre i en ny avstemning.

Avstemningene skal være skriftlige, ifølge landsstyrets innstilling. Et slikt hemmelig valg er viktig for at partileder Knut Arild Hareide skal ha mulighet til å overtale noen delegater til å bytte side – hans eneste håp for å vinne fram med ønsket om å danne en sentrum-venstre-regjering.

Landsstyrets opprinnelig plan var å la landsmøtet først stemme for eller mot å gå i regjering og deretter hvilken side de skal samarbeide med. Det er imidlertid opp til landsmøtet om de vil følge landsstyrets nye innstilling.

– Viktig kompromiss

Vårt Lands politiske redaktør Berit Aalborg mener landsstyret nå har gjort sitt for å unngå at landsmøtet starter med en hissig debatt om formaliteter, før de i det hele tatt kommer i gang med den politiske diskusjonen.

– Dette trengte nok et sterkt polarisert parti ved inngangen til landsmøtet, at man så at man hadde ledere som klarer å finne et kompromiss, sier hun til NTB.

Blå side har minst å tjene på kompromisset, mener hun.

– Men de beholdt en verdighet. De framstår som om de ikke er i blodtåka, men at de er villig til å strekke seg. Vi vet ikke om de vinner, men om de skulle gjøre det, vil de være veldig glade for at de ikke tok en formaliadebatt som ristet hele landsmøtet før det var i gang, sier hun.

Blått flertall

190 delegater har stemmerett i spørsmålet om partiets retningsvalg. 78 KrF-delegater vil til høyre, 83 delegater vil til venstre og 28 vil forbli i opposisjon. I den siste gruppen er det imidlertid 21 blå og 7 røde delegater, noe som gir blå side totalt 99 delegater mot 90 røde.

Delegatene har imidlertid ikke bundet mandat på landsmøtet. Det betyr at de kan komme til å stemme noe annet enn de har varslet.

Landsmøtet begynner klokka 11 og varer til 18.30. Et spenningsmoment er om Hareide varsler sin avgang hvis han ikke får viljen sin.

Parti i krise

Bakteppet for Hareides råd er velgerflukten KrF har opplevd siden gullalderen under Kjell Magne Bondevik fra 1997 og fremover. Da fikk partiet 13,7 prosent av stemmene, men i 2017 hadde andelen falt til 4,2 prosent.

– Den ubehagelige sannheten var at oppslutningen om KrF hadde vært fallende over tid. Vi sto på mange måter overfor en varslet katastrofe, skriver Hareide i boken «Det som betyr noe».

Sentrum gikk i glemmeboken da det ble rødgrønt flertall både i 2005 og 2009, men KrF fikk igjen politisk innflytelse etter valget for fem år siden. KrF og Venstre inngikk da en samarbeidsavtale med regjeringspartiene Høyre og Frp.

I tillegg til krisevalget i 2017 har forholdet mellom KrF og Frp tilspisset seg kraftig. Tonen har i perioder vært uforsonlig mellom Frp-topp Sylvi Listhaug og Hareide.

Hareides råd har imidlertid splittet partiet i to nærmest like store deler, og nestlederne Kjell Ingolf Ropstad og Olaug Bollestad mener KrF først bør gå i samtaler med dagens regjering.