Kostnadene for psykisk helsevern øker mest

Psykisk helsevern hadde størst prosentvis vekst fra året før, viser tall fra Statistisk sentralbyrå. Når man ser på de lange linjene, har derimot dette området svak vekst.

At psykisk helsevern har økt mer enn kostnader til fysiske sykdommer og skader fra 2016 til 2017, er i tråd med helsemyndighetenes ønsker. For tverrfaglig spesialisert rusbehandling gjelder det samme målet om vekst, men dette målet ble ikke oppfylt siste år.

• LES OGSÅ: Hver tiende krone i spesialhelsetjenesten gikk til kjøp fra private

Helsemyndighetene har de siste årene hatt et mål om at psykisk helsevern og spesialisert rusbehandling hver for seg skal ha en prosentmessig kraftigere vekst enn fysiske sykdommer. Dette prinsippet kalles «den gylne regel».

Bakgrunnen for prioriteringen er ønsket om å videreføre arbeidet som ble igangsatt ved Opptrappingsplanen for psykisk helse - også etter at planen ble avsluttet i 2008.

Helse- og omsorgsdepartementet gir gjennom årlige oppdragsdokumenter til de regionale helseforetakene (RHF) sine retningslinjer for kommende års drift. I to perioder, 2007-2009 og 2014-2018 har Den gylne regel vært et klart definert mål, som det skal styres etter.

Midler til rusbehandling i sterk vekst

Når man ser på trenden over tid, ser man at psykisk helsevern for voksne har en svakere vekst enn behandling av fysiske sykdommer og skader. Derimot har både psykisk helsevern for barn og unge og spesialisert rusbehandling vist en større vekst.

I forbindelse med Rusreformen i 2004 ble behandling knyttet til helse for personer med avhengighetsproblematikk overført fra fylkeskommunen til spesialisthelsetjenesten.

• LES OGSÅ: Slik kan kunstig intelligens bedre vår mentale helse

Pasientgruppen skulle behandles på lik linje med pasienter i psykisk helsevern. Dermed ble det helsemessige tilbudet kraftig oppgradert. Kommunene har fremdeles ansvar for primære tjenester, som råd og veiledning, bistand og omsorg. Å bygge opp kompetanse og tilbud innenfor spesialisert rusbehandling betydde i praksis å bygge opp en helt ny tjeneste.

Dette er en vesentlig årsak til at den største veksten finnes nettopp her.

Vanskelig å skille

For styring og statistikkformål blir spesialisert rusbehandling og psykisk helsevern for voksne sett på som to isolerte helsetjenester. Skillelinjen mellom de to helsetjenestene kan imidlertid være vanskelig å trekke.

• LES OGSÅ: Dårlig samarbeid mellom fastleger og sykehusleger setter pasientsikkerheten i fare

Mange har samtidig, eller over tid, både rusrelaterte og psykiatriske diagnoser. Dermed behandles pasienter med rusproblematikk ofte på institusjoner for psykisk helsevern.

Fysiske sykdommer utgjør en langt større del av kostnadene enn psykisk helsevern og TSB. Samlet går 7 av 10 kroner til behandling av fysisk sykdom, mens 2 av 10 kroner går til psykisk helsevern og spesialisert rusbehandling . Regnet i kroner og øre øker derfor den største utgiftsposten mest hvert år

Flere eldre driver opp kostnadene

Ressursbruken i psykisk helsevern og spesialisert rusbehandling er rettet inn mot yngre pasienter. Sykehus bruker en større del av ressursene på eldre pasienter.

• LES OGSÅ: Mindre medisin – meir ansvar for eige liv

Alderssammensetningen i Norge kommer til å endre seg betydelig framover. Økende levealder bidrar til vekst i de eldste aldersgruppene.

Derfor vil det være vanskeligere å prioritere psykisk helsevern og spesialisert rusbehandling mest i årene som kommer. Utfordringene vil først slå inn i de mindre sentrale områdene i landet vårt, ikke minst i Nord-Norge.