Konsernmodellen i stadig utvikling

– Evalueringsprosjektet ble etablert ved årsskiftet 2017/18. Så langt har det blitt kartlagt hva som er status for implementeringen. I den forbindelse har det også blitt gjennomført en rekke intervjuer. Dette gir et grunnlag for en samlet vurdering av konsernmodellen, og hvilke problemstillinger som må belyses nærmere, svarer Bent Høie i en epost til Dagens Perspektiv.

– Hvor langt er man kommet i evalueringen?

– Formålet med evalueringen er å understøtte den ønskede gevinstrealiseringen i konsernmodellen. Evalueringen ventes sluttført i løpet av høsten.

– Er det noe dere ser bør endres?

– Evalueringen vil ventelig fremme forslag til videre utvikling av konsernmodellen med tanke på å dekke tjenestebrukernes behov på en mest mulig hensiktsmessig og kostnadseffektiv måte, samt til justeringer i hvordan styringsmodellen fungerer og følges opp fra HODs side, skriver Høie.  

Konsernløsninger vil over tid gi gevinster med hensyn til effektivitet, kvalitet, samordning og sikkerhet 

Konsernmodell vil gi gevinst – over tid

Tillitsvalgte i Folkehelseinstituttet hevder at de ekstrakostnadene konsernmodellen har påført etatene er mye høyere enn den gevinsten NHN «skryter av».

 – Hva er din kommentar til denne påstanden?

– Overskuddet i 2017 er på linje med overskuddene i 2014 og 2015, som var på henholdsvis 10,3 mill. kroner og 6,8 mill. kroner. I 2016 hadde Norsk Helsenett et underskudd på 19,5 mill. kroner, som ble sett i sammenheng med etablering av tjenestesenteret. Et overskudd på 6,3 millioner kroner er ikke spesielt høyt i en virksomhet med en omsetning på 620 millioner kroner, skriver  Bent Høie i eposten.

– Mener du at denne overgangen til en konsernmodell for helseetatene har vært en suksess?

– Konsernmodellen er i stadig utvikling, og videreutvikles med utgangspunkt i de erfaringer som trekkes underveis. Konsernløsninger vil over tid gi gevinster med hensyn til effektivitet, kvalitet, samordning og sikkerhet innen de ulike tjenestene. Det er så langt identifisert forhold som vil gi en lavere kostnadsøkning med fellestjenester enn med etatsvise tjenester tilsvarende 350 millioner kroner over 10 år. Felles IKT-drift innebærer vesentlig bedre IKT-sikkerhet for etatene. Felles anskaffelser har vært et krevende etableringsprosjekt, men er en tjeneste i positiv utvikling.  Felles arkivfaglig enhet ble etablert 1. juni i år.