Kommune økte gebyr fra fire til førti tusen på ett år

Nedre Eiker kommune i Buskerud fylke skrudde et par ekstra knepp på skatteskruen i fjor. Mens byggesaksgebyret i 2016 lå på 3996 kroner ble det satt til 41.004 for 2017. 

Det går frem av en oversikt som Huseiernes Landsforbund har gjort med utgangspunkt i SSBs KOSTRA-tall som ble presentert i dag. Tallene viser hvor mye hver enkelt kommune tar betalt for å behandle en byggesøknad på en enebolig på 200 kvadratmeter.

Oversikten viser at det er enorm variasjon i hvordan kommunene tar seg betalt for byggesaker. 

Mens Krødsherad, Tokke og Vinje kommune tar 0 kroner i byggesaksgebyr, tar Røyken kommune hele 46.100 kroner for å gjøre den samme jobben. Det er også store forskjeller i saksbehandlingstid.

Ifølge Huseiernes Landsforbund varierer det med 200 dager i forskjell på korteste og lengste saksbehandlingstid. Mens saksbehandlingstiden i Etne kommune er 1 dag, tar det hele 201 dager å få behandlet en byggesøknad i Sørfold. I gjennomsnitt var saksbehandlingstiden i landets kommuner 36 kalenderdager.

Siden man i dag følger et selvkostprinsipp og ikke faste, forhåndsbestemte gebyr med like summer, vil man kunne oppleve store variasjoner mellom kommunene.

– Det er klart at når forskjellen ligger på 46.000 kroner fra en kommune til en annen, så er det grunn til å stille spørsmålet om mange kommuner tar seg for godt betalt. Det er kommunenes ansvar å se til at gebyrene kun dekker faktiske kostnader, da det er det eneste de har krav på, sier generalsekretær i Huseiernes Landsforbund Morten Andreas Meyer.

Ifølge ham innebærer selvkostprinsippet at tjenester kommunen tilbyr skal finansieres gjennom gebyr som innbyggerne må betale. Men reglene sier at kommunen ikke kan kreve mer i gebyr enn det koster å finansiere tjenesten, for eksempel en byggesaksbehandling.

Kommunene kan ikke ta seg mer betalt enn hva en byggesøknad koster å behandle. Men ifølge Meyer er det lite åpenhet rundt hvordan gebyret beregnes, og derfor vanskelig å vite hva hver enkelt kommune legger inn under byggesaksgebyret.

Mange kommuner har faktisk så lang saksbehandlingstid at utbyggerne kan kreve å få deler av byggesaksgebyret redusert. Dette er det mange som ikke er klar over.

– Dersom kommunen ikke har behandlet byggesøknaden innen fristen på 84 dager, har man krav på å få redusert byggesaksgebyret med inntil 100 prosent. For hver påbegynte uke etter fristens utløp, reduseres gebyret med 25 prosent, sier Meyer.

Huseierne er opptatt av at regjeringen tar de store forskjellene på alvor, og forventer at de følger opp både regelverk og håndteringen av dette.

I regjeringsplattformen fra 14. januar i år, har Kommunal- og moderniseringsdepartementet et mål om å gjennomgå regelverket for selvkostberegning av kommunale avgifter med sikte på et tydeligere regelverk som sikrer lave gebyrer for folk flest.

Lovende lovverk

Regjeringen la våren 2018 frem lovforslaget «Lov om kommuner og fylkeskommuner» (kommuneloven). Departementet foreslår at lovverket bør gi rettslig bindende regler for hvilke prinsipper og hvilken metode som skal legges til grunn når det øvre taket for de samlete gebyrinntektene skal beregnes, for å unngå rettslig tvil i etterkant om hvilke kostnader kommunen faktisk kan kreve dekket.

Etter Huseiernes syn vil forslaget bidra til å løse problematikken rundt kryssubsidiering internt i kommunen.

– Vi mener at Kommunal- og moderniseringsdepartementet må bidra mer til at kommunene forholder seg til selvkostprinsippet, og at byggesaksgebyrene blir beregnet slik at sammenligning kommuner imellom blir mer korrekt. Slik kan vi bedre sikre at selvkostprinsippene følges og gebyrene reduseres, avslutter Meyer.