Knusktørt Europa leter etter nye løsninger

Landbruksminister Jon Georg Dale har hele veien vært klar på at flere av tiltakene norske bønder har etterlyst, som for eksempel en reduksjon av kjøttimporten fra EU, ikke er aktuell politikk.

– Det kan jeg svare kontant nei på. Proteksjonisme holder vi oss unna, sa han til Dagens Perspektiv tidligere i august.

Men det er ikke bare i Norge at bøndene ber om ekstraordinære tiltak. I store deler av Europa er landbruket rammet av tørke.

• BAKGRUNN: – Bøndene må lære seg å tenke nytt

I Tyskland byr sommerens hetebølge på store problemer. Det er for eksempel anslått at årets hveteavling i landet blir på 36 millioner tonn, mens gjennomsnittet de seneste fem årene har vært 47,9 millioner tonn. Ifølge opplysninger det tyske nyhetsbyrået DPA har fått, anslås det at tørken så langt har ødelagt avlinger for 1,1 milliarder euro – og fortsatt viser værmeldingen i store deler av landet temperaturer langt opp på 20–tallet og lite regn. Den tyske regjeringen har imidlertid ikke latt seg rikke, til tross for gjentatte nødrop fra bønder og deres interesseorganisasjoner. Politikerne kommer ikke til å sette inn tiltak ut over ordningene som allerede finnes før de fullfører en rapport om årets avlinger, som ventes publisert i slutten av august.

– Først når alle data og fakta ligger på bordet og har blitt evaluert, kan vi fatte en avgjørelse om bistand, sa mat- og landbruksminister Julia Klöckner til avisen Neue Osnabrücker 10. august.

Tyskerne er ikke alene: Skandinavia, Baltikum, flere øst–europeiske land, de britiske øyene og Nederland er alle hardt rammet av den varme og tørre sommeren som fulgte den lange vinteren.

Vi må komme frem til en politikk der det er en sammenheng mellom det arealet bøndene har, de naturressursene de sitter på, og den måten landbruket drives på

I Litauen har myndighetene erklært unntakstilstand for landbruket, mens Latvia har anerkjent tørken som en naturkatastrofe ettersom en tredjedel av landets avlinger vil gå tapt i år.

1. august ga den britiske regjeringen aktørene i landbruket lov til å bruke ekstra grunnvann for å redde stumpene av sine avlinger. Frukt- og grønnsaksprisene på de britiske øyene har allerede økt kraftig.

Tidligere i juli hevet europakommisjonen midlertidig bestemmelser som hindret bønder fra å ta i bruk enkelte områder som var vernet og skulle sørge for naturmangfold, etter at åtte medlemsland, deriblant Danmark og Sverige, ba om dette. Nå står landene fritt til å tillate bønder å bruke disse områdene – for eksempel til sårt etterlengtet beitemark.

Verdens meteorologiorganisasjon (WMO) anslår at mellom 30 og 50 prosent av de normale avlingene i Nord-Europa kommer til å gå tapt som følge av varmen og tørken. Samtidig har Sør–Europa frem til august hatt lavere temperaturer og mer regn enn vanlig, som nå er overtatt av hetebølger.

– Dette er ingen overraskelse, sier organisasjonens fungerende generalsekretær Elena Manaenkova i en pressemelding.

– Hetebølgene og ekstremvarmen vi opplever er i tråd med hva vi forventer av klimaforandringene som er forårsaket av klimagassutslipp, sier hun.

Foto

Det europeiske observatoriet for tørke kunne i juli legge frem kart som viste ekstrem tørke i store deler av Europa. Kartet til venstre viser tørkesituasjonen i juli 2017, mens kartet til høyre viser situasjonen i samme periode ett år senere. (Faksimile: EDO)

Reorientering

Foto

Rektor Dag Jørund Lønning ved Høgskulen for landbruk og bygdeutvikling.

Rektor Dag Jørund Lønning ved Høgskulen for landbruk og bygdeutvikling og hans kolleger vekket nylig oppsikt med en ny dyrkingsmetode som ga svært gode resultater i tørken på Jæren. Ved å bruke et dekke med kompostjord, ingen pløying eller fresing, samt å plante forskjellige arter tett, blomstret åkeren helt uten kunstig vanning.

Lønning jobber tett med europakommisjonen som ekspert på landbruk, bygdeutvikling, entreprenørskap og kulturarv. Han mener de to seneste somrene har vært en vekker for nasjonale politikere i hele Nord–Europa så vel som i EU.

Han forteller at EU primært jobber med to hovedpilarer i sin landbrukspolitikk; Common Agricultural Policy (CAP): den effektive, volumretta produksjonen og den som setter søkelyset på lokalmat, nisjeprodukter og bygdeutvikling. Førstnevnte har i mange år vært prioritert.

– Men en endring er i gang. Hver gang denne CAP–en blir revidert, blir mer og mer penger flyttet over til foten som tenker annerledes om landbruk – på bekostning av volumproduksjonsbiten, sier han.

– En sånn hendelse som dette, der den ene sommeren er alt for våt og den andre alt for varm, forsterker reorienteringen. Det kommer vi til å se mye mer av fremover, spår Lønning.

Steile fronter i samfunnsdebatten gjør spørsmål om landbruk til minefelt for politikere i en rekke vesteuropeiske land. Avventende politikere i Tyskland illustrerer dette godt, mener Lønning: hvordan skal de velge mellom store grupper med tilhengere av lokalprodusert mat og de sterke økonomiske interessene som er tungt inne i det industrialiserte jordbruket?

– Det er så sinnssykt mye økonomisk makt knyttet til volumtankegangen. Disse konfliktene ser du overalt – i hvert eneste land i Europa, i EU-parlamentet og i kommisjonen, sier Lønning.

Han mener vesteuropeiske land, også Norge, bør lære av Øst–Europa. Han tror bøndene der kan komme bedre ut av tørken enn de vestlige.

– Det er et helt annet landbruk i Polen. Det er mye mindre gårder og langt flere bønder. De har følt seg presset til å gjøre akkurat det samme som de vestlige landene har gjort – inkludert de samme feilene. Men vi går inn og sier at de faktisk har en struktur i landbruket som er meget fremtidsrettet. Vi må bare lære oss å bruke denne strukturen litt mer effektivt. Det er veldig spennende. Kanskje går det an å bygge i større grad på den strukturen som finnes i østeuropeiske land per i dag for å oppnå en del av klima- og miljømålene, tror Lønning, som trekker paralleller mellom det polske landbruket og prosjektet på Jæren som i sommer sørget for god avling til tross for ekstrem tørke.

– Vi må komme frem til en politikk der det er en sammenheng mellom det arealet bøndene har, de naturressursene de sitter på, og den måten landbruket drives på. Den realitetssjekken skjer nå i stor grad. De debattene foregår i Europa, sier Lønning.